Min beste venn.

Min beste venn er ingen av mine venner som leser dette. Min venn er ikke han som støtter meg når jeg gråter (store gutter og jenter gråter som bare faen). Min beste venn er ikke han som gir meg et klapp på skuldra når jeg er nede. Min beste venn er ikke han som spanderer på meg når jeg er blakk (av de ovenfornevnte vennene er det den spandable typen jeg setter mest pris på). Neida, mine venner. Min beste venn er min egen kuk. Han er faen meg ikke snau. Han reiser seg når jeg ligger nede. Hver morra. Hver fordømte morra står han der og ser meg inn i øya. Han skriker, Kuken. Han skriker, og jeg vet at det kommer til å bli en god dag. Han er rett og slett en fantastisk venn. I dag når jeg kom hjem fra butikken, med hendene fulle av dopapir, tok mr. Kuk affære og åpnet alle dørene på min vei. Det er en driftig skrue jeg er født med. Sånn har han vært siden dag én. Takk til mamma og pappa. Takk til deg, kuken min.

Takk for meg og takk til alle som har kjærtegnet bestevennen min.