Date og tarmer.

Det er vel strengt tatt ikke lenge nok siden siste performance, men søken heller, vi har ikke så mye annet å gjøre. Denne gangen skal vi gå litt mer grundig til verks. Skjønner ikke helt at folk ELSKER OSS når vi bare poster ting vi skriver på fem minutter, i pur frykt for å bli glemt. Ikke vårt problem, det der. Vi har blitt fortalt at vi er elskverdige helt siden vi lå med hverandres mødre i tredje klasse. Sweet life.

Husker dere han DJ-legen vi skrev om sist? Hvor lenge var det siden, egentlig? Det vi ikke avslørte i forrige innlegg var at den kvinnelige halvvdelen av Bloggføringstoget sugde av den tidligere nevnte legen på dass på John's Bar litt senere på kvelden. Hu så sitt snitt til å få nok resepter til valium til å gå resten av livet døsig og deilig. Det fikk a ikke, men hu fikk en date. I botanisk hage. Den kyniske kjerringa så muligheten til å tyne litt juicy stoff om gamledager ut av den gamle skrukkekukken. Resultatet får du nå. Det kommer til å vise seg jævlig tidlig i intervjuet at hu er helt jævlig ræva på å flørte (hvem faen innleder et stevnemøte sånn?`Hu er unnskyldt. Uten klær ser a ut som fire millioner Thai Baht.)

-Hei, hva heter du?

-Jeg heter xxx xxxxxxx. Visste du ikke det? Herregud, du har jo sovet hos meg i natt.

- Å faen, det stemmer. Sorry ass. Men du, hvor gammel er du, igjen?

- Jeg vil ikke snakke om det.

Så fulgte et kvarter hvor de to turtelduene vandret hånd i hånd rundt i parken. Luktet på syriner. Bare var, ikke sant. Kysset hverandre ømt. Gårsdagens legesprit sto som halotan ut av munnene på begge, men de kunne ikke brydd seg mindre. Dette var livet.Bloggføringstøsa (heretter: Bloggføring) sugde tunga si opp av den ømme halsen til doktoren, slikket seg rundt munnen, tørket det brune, gamle siklet som hang pent fra haken hennes, og innledet moroa:

- Duuu, kan ikke du fortelle litt om da du var DJ på KlubbSju a? Hvordan var det, egentlig? Som Fiskefitta?

- Fiskefitta? Har aldri prøvd fiskefitte, men KlubbSju kan jeg snakke om i evigheter. Det var magisk, skal du vite. Jeg pleier å si at det ikke var en klubb, men mer en bevegelse.

Oi,. den satt. Det var strengt tatt det DØLLESTE SVARET Bloggføring noen sinne hadde hørt på hvilket som helst spørsmål. Men faen, gubben hadde penger. Lunsjtilbudet på Rett Inn Bar endte om en time og tre kvarter; her gjaldt det å kjæle pikken mens den enda er halvstiv.

- Fiskefitta er bare et av mange enda styggere navn på Fisk & Vilt, den råeste klubben i Oslo per dags dato. Den hadde blæsta deg av banen, ass. Lett. Kødda, vi har egentlig aldri skjønt greia, men oss om det. Mulig vi er for gamle. Sorry, nå snakker jeg for mye om meg selv, la oss snakke litt om deg. Du er så gammel. Gammel og fin.
Så lente Bloggføring seg over til legen, slikket det lange, gamle øret og hvisket "valium" *håper han hørte det*.

- Men, skulle du ønske du var DJ på den feteste klubben i 2009? Er du klar over hvor mye fitte de folka får, nå til dags? De er faen meg ikke lovlige alle ganger. Fittene, altså!

- Det der har jeg ikke tenkt så mye over. Men det er kanskje greit at jeg forteller dette nå. Jeg har vært med andre kvinner før. Jeg har det.

- Fett. Men er noen av de innkassert utelukkende på bakgrunn av at du var DJ?

- Nei, det der høres..uhørt ut. Ingen på KlubbSju brydde seg om hvem som spilte plater. Jeg har fått fitte fordi jeg har båt. Ikke snakk mer om fitte nå, jeg blir gæren! Men hva mener du med at DJer får damer?

- Hallo? Har du ikke hørt det? DJene er de nye rockestjernene, tjukken! Det er helt f.u.b.a.r.!

- Fubar? Et annet navn på den fiskebutikken du snakket om for en stund siden?

Bloggføring vred seg i latter, og sa at det kunne han godt si. Spot on! Bloggføring koste seg stort. Settingen var upåklagelig Og å mimre om gamledager er skikkelig kos.

- Men du, gubben min. Hvem var de feteste folka. Hadde du, som Gaute Drevdal et lite entourage av svært unge foler som stod i ring på dansegulvet og så på hverandre med blikk som sa "jeg skjønner ikke hvorfor jeg står her, egentlig, men det er best å bli stående. De andre folka er losers ".

Legen så rart på Bloggføring. Et blikk fullt av forundring. Et blikk som tilsa at han var sjeleglad for at han ikke var mellom 13-22 år, i 2009.

- Det der høres tynt ut, jenta mi. Du må holde deg borte fra de folka der. På min tid var ingen kulere enn andre. Vi likte hverandre uavhengig av eksterne faktorer.

En tåre spratt ut av øyekroken, halsen klumpa seg og Bloggføring ble våt i skrittet. Hu ville ha han. Nå. Men måtte vente.

- Så vakkert sagt...Seff, elskling. Jeg holder meg unna som bare faen. Det er de som vil ha meg. Men det får de aldri. Meg eier ingen! Men hva med drugs da? Mye sådant på deg, i din tid?

- Tja, det var jo endel tjall da. En gang hyra en gjeng inn Alexander Shulgin, gudfaren av MDMA og ba han ta med en pose med godteri. Da ble det jubalong, men det skjedde bare en gang. Men herregud, du aner ikke hva som skjer på legeturer. En gang spanderte Astra Zenica en tur til Spania. Jeg så for meg sånn derre spekeskinke og kanskje noen glass rødvin. Så satt vi der da, og venta på maten. Så kommer det faen meg inn flere brett med et slags flatbrød, dandert med alle sentralstimulerende midler du kan tenke deg. Tapasparty!

- Du begynner å bli stygg i munnen. Det liker jeg, sa Bloggføring og førte den ene fingeren sin opp i sitt eget anus, NIPPONSTYLE!

- Men du, hva med sånn poppers-greier? Fantes det egentlig?

- Å, du mener alkylnitrat, eller hva det nå er. Det fantes, men ingen gadd vel å holde på med det. Folka som driver med det lurer seg selv. De vet kanskje ikke at den avslappende effekten det har på muskulaturen i ræva til slutt kan føre til konstant avslapning, og da henger pluselig noen dusin centimeter av ende- og tykktarm ut av anusringen. På permanent basis. Hvorfor gjør de det der, egentlig?

Bloggføring trakk sporenstreks fingeren ut av rassen. Syntes det der hørtes vemmelig ut.

- Jeg aner ikke hvorfor. De har sikkert lest det på internett eller hørt det av en onkel i NY at de må gjøre det. Og da gjør man helt enkelt det, vettu. Gosh! Æsj, så ekkelt. Jeg gidder ikke å si noe til de. Det blir sikkert trendy til slutt, det også. Den som har den lengste endetarmsprolapsen får en flaske Cava på Fisk & Vilt. Haha!

- DU får sagt det, jenta mi. Hørte jeg Cava? Æsj, vi stikker og spretter noen flasker CHAMPAGNE da, søta. Jeg har fri i morgen.

Og slik gikk det. Nå venter bryllup i oktober 2010. Du er herved ikke invitert. Sees på klubb til helga? Kødda.


Coz fra et overlykkelig Bloggføring. Rusa på livet.

Oppdatering: Livet ditt.

Barrabing! BANG BANG! Fett, eller hur, tjokkisar?

Det er nesten to måneder siden siste performance, som vi kaller det. Og for et trøkk det har vært den siste tiden. Hele to (!) stykker har brukt kommentarfeltene til nærmest å trygle oss om å skrive noe. Voldsomt. En eller flere av disse er antakeligvis skrevet av oss selv, så vi velger heller å si at vi har fått bøttevis med mail fra freshe frøkner og karer, hvor de har bydd fram godsakene sine for å få oss til å ty til tastaturet igjen. Det er sannhet.

Er det en grunn til at vi har vært borte så lenge. Sånn der "Åh, åh, åh, festival, festival, fest, fest, modelloppdrag, smøreturer i hytt og pine"-opplegg holder vi oss for gode for. Å være på Hove er forresten ingen plausibel grunn til bloggefravær, spør du oss. Makan til dødtid! Å rulle rundt i gresset med gladkristne fjortenåringer med en forkjærlighet for pinsemenighet og CB-pils er stort sett det eneste man kan gjøre. Men det er da noe.
A propos blogging og fravær. Vi var så heldige at vi fikk med oss et lite innlegg på Smug for noen dager siden, hvor han derre Zorro, eller hva enn han heter visstnok blogget fra sykesenga. Ai ai, betent blindtarmsvedheng og sepsis er ingen spøk. Vi var forresten på smuglesning for Gyldendals Store Norske Medisinske Leksikon for noen uker siden. Der hadde vi en meget givende samtale med en gastrokirurg som i sine yngre dager hadde vært DJ på KlubbSju. Midt i en dritklam diskusjon om hvorvidt Arthur Russell burde laget mer disco eller ikke, begynte han, sånn helt plutselig å legge ut i det vide og brede om at blogge-ungdommen sto i særdeles stor fare for å utvikle magesår i ung alder. Kombinasjonen blogg, trendy musikk og generell strebing var visst ikke veien å gå. Med mindre du vil ha en blødende magesekk, altså. Hva som er Zorros story veit vi ikke om. Han har imidlertid blitt svært varm i trøya borte på Smuglesning. Skriver som han er skipper på den synkende skuta. Hvorvidt en varm trøye kunne forårsake magebrannsår husker vi i legespritens navn ikke, men det høres svært logisk ut.

Hvor ble det forresten av Kvarting-Fitta og Olav "wipe assen" Mathisen? Ungdomshus er kanskje ikke deres greie (oooh, samfunnskritikk?!).

Husker dere forresten han søte krølltoppen vi skrev om forrige gang? Vi har en skikkelig koselig mail han skrev til oss rett i ettertid. Den er juicy, han skriver om nettverket sitt, og at vi ikke burde sove trygt om natten. Har du forresten hørt om han som tok seg selv så seriøst at han ikke engang dro på smilebåndet av sine egne vitser? Visstnok samme person. Den mailen kan dere få se siden.



Coz, snakkes om noen måneder.