Bloggføring does Diesel xXx.

I fem-tida på lørdag fikk vi en forholdsvis hyggelig telefon fra en eller annen berte fra Diesel som lurte på om vi ville komme på Diesel-festen samme kveld. Ehh, "hvilken Diesel-fest?", spurte vi. "Det är ju Diesels tretti-årsfödelsesdag i kväll. Det kommer att bli jättemorsamt. Ni skal få bonger!". Der var vi solgt. Bonger, et deilig ord, i grunn. Vi satt på "i telefonen" på msn og dro av sted.

Det skulle vise seg å bli litt av en kveld, og etter flere gjennomhøringer av innspillingen vi gjorde på mini-discen vår, får du også ta del i kvelden. Sett deg godt til rette og la ordene våre lede deg gjennome latter og tårer.


"Dæven døtte. Det der ser både lovende og trist ut på samme tid", sa den kvinnelige bloggføreren med et stivt blikk mot den glatte køa utenfor Sirkus (?).

"Ser hvor du vil hen. Det ser ut som et julebord for Carlings. Pene, dumme mennesker i flokk er ikke alltid like bra.", fulgte jeg kjapt opp.

Svoosj inn foran køa og inn i den klamme varmen begynte vi sporenstreks å se oss om. Fy fæen, her var det jævlig, tenkte vi i kor. Plutselig kom det ei dame vi ikke husker hva heter og sa:

"Hei. Lenge siden sist!"

"Ja, så men," svarte den mannlige bloggføreren og fulgte opp med. "i hvert fall lenge nok til at vi har glemt trynet ditt.". Så forsvant hu. Vi fulgte etter.

"Oi!, se et hvitt rom fullt av blogge-kids. Maja Casablancas. Beautiful Stranger. Det ser ut til at en av de har med seg faren sin. Og fy faen, visste ikke at det var 13-årsgrense!" sa den kvinnelig bloggføreren og brast ut i latter, idet den tidligere nevnte Strangeren pilte forbi som en liten evnuk.

"Den aldersvitsen der begynner å bli temmelig utpult. Men la oss le!", svarte kollegaen min. Haha!! "Og han gamlefar i det hvite rommet er jo Gaute Drevdal, "din dumrian"!", svarte jeg.

"Åh, jeg elsker det når du kaller meg "din dumrian". Ja, nå ser jeg det, han begynner å dra på åra. Fy faen, jeg håper jeg har venner som er myndige da jeg nærmer meg pensjonsalderen."

Det ser ut som alle vi har skrevet om på Bloggføring er her i kveld. Gleder meg til jeg er edru og kan slenge fingra mine over tastaturet igjen. Tihi!"

"Apropos utpult; se på han!", sa den kvinnelige bloggføreren og pekte på Gaute Drevdal. "Han er faen meg overalt. At ikke den levra der snart tar kvelden er et under. Jeg gir han to år, TOPS!"

"Haha, du er morsom. Han har på seg en temmelig ungdommelig skjorte-kreasjon i kveld, gitt. Det gjelder å klore seg fast i ungdommen mens en kan.".

Så fulgte noen ganske tåkete timer. Vi hadde en artig diskusjon om innvandringspolitikk, hip-hop og hårsveiser med Vegard "Short Cut" . Kul type. En svensk dame med stygg lue kom og spurte oss hvorfor ikke vi dansa. Det måtte da være bra å promotere seg selv for å promotere snøbrettet vi har vært med og designet? Vi driter om det brettet selger eller ikke. Vi har fått spenna for evigheter siden. Stygt ble det for øvrig.

Etterhvert viste det seg at det var oppe i andre etasje det lønte seg å være hvis man ville bli tatt bilde av. Det ville vi, seff. Kvelden ble imidlertid ikke mindre tåkete etter dette. Vi husker strengt tatt ikke noe annet enn noen tilfeldige kliningser med gud og hvermann. Godt at minidiscen aldri glemmer:

"Hva faen. Se, der danser han brille-fransen fra Kjefta!"

"Hæ? Ja, faen. Sjukt. Men han er sur fortsatt. Haha, han skal ha for forsøket i hvert fall."

"Ja, det skal vi ha også. Fuck denne dritten, vi ringer Marie-Alix og spør henne om hu har nach i kveld også."


Nach var det og nach blei det. Vi elsker deg, Blomsterpiken vår.
à revoir!

Kjære planB.

Vi har tidligere erklært vår kjærlighet til dere. Kanskje, og forhåpentligvis, blir dette innlegget som å strø litt natronlut i et åpent sår som vi har vært delaktige i å åpne. Vi betviler sterkt at dette er tilfellet, men det driter vi i. Så lenge vi selv tror det, så er det slik! Vår tro er vår lov!! Og vår lov er kul. Kulere enn Ohms lov? Tvilsomt(?)!

Det forrige innlegget om planB var vel, for mange, litt i usakeligste laget. Dette innlegget blir kanskje enda mer usakelig. Du er herved advart.

Vi rappa med oss et av de siste numrene av blekka i fylla forrige uke. Vi leser jo aldri planB for å lete etter gode ting. Å nei, her skal det klages. En ting vi bet oss merke i er de gjesteskribentene de har med hver måned. Sikkert morsomt, det. Særlig artig er det at de måned etter måned faktisk trykker de håpløse forsøkene på å holde seg på den riktige siden av kredibilitetsgrensa. En tidligere nevnt brille-Jesus hadde i dette nummeret blitt bedt om å skrive litt om Andy Warhol-utstillingen på Astrup Fearnley. For han har så fryktelig peiling på kunst.

Sikkert! Men hvorfor er artikkelen hans skrevet på en måte som hvilken som helst idiot med tilgang til internett kunne gjort? Hva er greia? Vi håper, for hans del, at planB sto bak han mens han skrev og slo han hardt i hodet med en stor, svart dildo i det han våget seg ut på tolkninger som den gemene planB-leser ikke har nok kjønnshår til å skjønne (nå generaliserer vi faen meg. Det føles godt!) Hvis ikke dette er tilfellet, er det på grensen til trist. Hvis man først skal huke tak i heite blogge-navn til å skrive for seg, så må det vel i helvete være et minstekrav at skribenten klarer å ha et snev av personlige ytringer? Er navnet på skribenten viktigere enn det som skrives? Ja, det tror vi faktisk. Dette er bare et lite eksempel på en tendens som gjennomsyrer Oslos yngre, heite garde. Alt som kommer fra den legitime delen av Oslos kulturliv svelges rått, uten at tilstrekkelig mange folk spør seg om det virkelig er noe å rope hurra for. Og slik kan det ikke være. Og slik bør ikke du være. Slik er ikke vi, og det skal du være glad for. Takk oss, fjærkre.
Rekk opp den nettbaserte hånda di! High five!

Coz fra Bloggføring