Like barn leker best/verst.

Vi har sånn smått kommet oss etter den reale nedturen den forbanna Osloprisen viste seg å være. Den prisen har ført til en aldri så liten revival av vår ungdommelige bitterhet. Kom det som en overraskelse på dere? Er det forutsigbart? Paradoksalt nok rakker folk ned på oss for å være forutsigbare, samtidig som de selv lever mer forutsigbare liv enn de mest aktive stonerne i byen. Eller er Fisk & Bloggefitte så jævlig forskjellig fra fredag til lørdag til neste torsdag , fredag og lørdag? Ser du noen gang forskjellige fjes? Noe grensesprengende skit på Kjefta! eller Casablanks? Vi veit ikke. Men livet er og blir forutsigbart, og som svært viktige deler av livene deres, akter vi å tilføye et kapittel til forustigbarhetens uforutsigbare årbok. Elsk oss eller hat oss(?)!


Vi har ikke vært så mye utafor døra de siste ukene. Men internett er sjuke greier. Man trenger egentlig ikke å krabbe over dørkarmen for å føle at man har vært ute. Vi har i hvert fall fått med oss at fredagene nå skal og bør tilbringes på KHiO. Og på mange måter føles det litt som at vi har vært der. Feeeeeeeett! Endelig en skikkelig artfest. Vi har savna å se uptighte kunstner-wannabees og annet ræl i heftig dans helt siden Spasibar stengte forrige sommer. SPASIBA, for det! Apropos paradoks; er det et paradoks at bloggere og kunstnere nå er blitt bestevenner? De mest utleverende folka i byen, og de folka som prøver hardest å være minst utleverende. Folk som snakker brennheit møkk om Marianne Aulie og Sand-brødrene (den diskusjonen bør forresten legges død. Det kan det forresten hende den allerede er, for alt vi vet.) , for å i såpass stor grad bruke seg sjæl for å runke seg oppover/nedover i kunst-Tellus, leker så inne i helvete bra med folka som bruker seg selv på samme måte (en noe søkt parallell, sier du? Vær så god!). Men det er jo blogg. Kunst er noe annet! Du kan'ke kødde med kunst. JO FOR FAEN, DET KAN DU. Kunsten trenger å bli kødda med. Et mer selvhøytidelig miljø skal du lete lenge etter. Vårt tips til dere er å dra de bustete huene ut av navleloa til bestekompisen din. Bli litt mer joviale. Bak det monotone ytre, munnen som alltid har et skeptisk drag og den avslappa stilen som egentlig er nøye planlagt og gjennomført, sitter det en liten gutt/jente som savner tenårene, hvor man ikke måtte ta hensyn til så jævla mye. Da man ikke på død og liv måtte skape noe for å bli akseptert. Da man ikke måtte kamuflere ønsket om å se folk pule i Big Brother eller Paradise Hotel med å påstå at man ser på det som en slags performance eller at det "er interessant å se folk i det mijøet". Det er pulinga du egentlig vil se. Den gutten/jenta vil ut. Smile og danse, som i gamle dager. Da livet var mer forutsigbart. Akkurat som oss.
Men men, sånn har det da engang blitt. Hva du driver med på fritida eller i jobbsammenheng betyr shitloads mye mer enn om du er en snill fyr. Dere har tatt et balletak på overfladiskheten. Vi foreslår at dere bøyer dere ned og gir den balla en god, gammel sugetur. Da finner dere nok ut at mr. Overfladisk, i likhet med Kjefta! slurver med intimhygienen, og kanskje er best å holde seg unna før du ender opp med en kronisk smak av litt vel vellagret roquefort i kjeften og et sårt, skabbete tannkjøtt. So to speak.


Takk for oss. Vi elsker oss.

HOREPRIS.

"Og vinneren av prisen i kategorien Årets Osloblogg er...Smuglesning!". "Buuuuuuu". For fuck's sake! De hadde ikke engang sendt et tryne for å ta imot prisen, de gamle jævlene. Og i fremste rekke i publiken sto et samlet Bloggføring med henda nedi buksene på hverandre, og i lomma, en takketale så inne i helvete bra, som i bitter, og som ville gitt mang en snipp og brillefjes bakoversveis og ståpikk som hadde sittet i en god stund.

Kanskje er det dust av oss å være bitre for å ikke vinne en pris i en kategori vi aller helst skulle ønske aldri eksisterte, men hva skal en stakkar gjøre da? Et tap er et tap, og det svir å tape. Så stakk altså Smug av med prisen, de som egentlig ikke vedkjenner seg at de er en blogg, engang. Kanskje var det en liten diss fra Natt & Dags side, og det liker vi, sånn i utgangspunktet. Vi har kommet i skade i å disse Smug selv, vi, og det har til tider vært godt, og det har gledet en hel jævla drøss med andre. Men vi har aldri gjort det på en måte som går på bekostning av andres glede, sånn som dere gjør, Natt & Dag. Capice? Folk sier det var vi som fikk flest stemmer, og egentlig vant prisen. Det gir vi faen i! Vi vil ha en pris. Og blomster, for helvete. Vi liker blomster. Og knulling. Lest "Uden en Trevl", anyone? Blomster har aldri blitt skildret så vakkert. En bukett med blomster, takk. Mmm, digg.

Det er mulig vi var litt fulle, utpå kvelden der, men vi synes å huske at Osloprisen, sjølveste sjølven, gikk til Henie Onstad Kunstsenter. Det er mulig vi var litt fulle sist vi var der, men vi synes å huske at Hennie Onstad var i Bærum? Det er mulig vi var litt fulle da vi hadde o-fag med dertilhørende geografi på barneskolen, men vi synes å huske at Bærum ikke er...Oslo? Samma det, vel? Eller?

Avslutningsvis er det fristende å bruke et Skipper Tylden-sitat, eller mulig det var Überland, fra i går kveld. Det var så vakkert: "2008 var året da vi ble forsynt med en masse dritt, som vi ikke husket lenger enn 15 sekunder". En lignende følelse jeg satt i med, da jeg lukket siste side av Mars-utgaven av Natt & Dag, altså. Der jeg satt og gråt. I en krok. Uten blomster. I går kveld. 2008, håper du dør snart. Osloprisen, måtte du brenne i helvete!

Ellers er alt bare bra(?)!


Coz.

Blogg is the new smog.

Det ligger en tett sky av svevestøv over hele jævla nettet. Blogg; er det kommet for å bli? HÆLVETE! HÆLVETE! HÆLVETE!

Verdensveven var et så fint sted å være på. Med de tusen bloggene som har kommet til, er det så altfor lett å pådra seg en sykdom. KREFT, HIV ELLER EN LITT SLITSOM HOSTE, IKKE ALTFOR SLITSOM, MEN SLITSOM NOK TIL AT DEN IRRITERER, SKIKKELIG(?)!

Nok om det, vi hater blogg og dere vet det.

Det vi egentlig lurer på i morgentimene på denne lørdagen er hvem vi skal være. Vi fikk inn mange flotte forslag tidligere, men nå begynner det seriøst å brenne på dass. Vi har, som forhåpentligvis du ikke vet, blitt nominert til Oslo-prisen for beste blogg av horeblekka natt og dag. Det er stort, det er kvalmt, det er jøde i Tyskland på førtitallet.

Nå vil imidlertid Emilie A, som er svensk(!) og "Eventansvarlig" i Natt og Dag, ha, ha! Vite hva hun skal skrive på gjestelisten. Seriøst; eventansvarlig, er det rart at natt og dag går konk år etter år? Hva er greia? Vi skriver gratis-drit, vi må ha en eventansvarlig, det er viktig at vi har eventer slik at folk leser oss. Økonomisk bærekraftig? I think not! Nok om natt og dag og nok om økonomi. (Misforstå oss rett; vi elsker Emilie, hu er jævla flink og sinnsykt sexy, hu liker det passe hardt, men det er kosinga og den myke pulinga som er viktigst.)

I og med at vi lever i en demokratisk blogg; av dere for dere, så er det selvfølgelig dere/vi som bestemmer hva som skal stå på den listen. Vi har ikke fått noen begrensninger på antall navn, men har blitt lovet mat. Vi vil imidlertid tro at det kun er snakk om fire-fem plasser, skal navnet ditt være på den lista? Skal Thomas Seltzer, Mikkel Gaup, Ingrid Olava, Øyvind Engebretsen, Marius Asp, Richard Eriksen, Anne Rimmen, alle navna i Kjefta eller Mats Borch Bugge stå på lista? Det er opp til deg. Vi tenkte å ha en poll på det, men vi velger å runke i stedet. Det er bedre også blir du slank av det. Du blir feit av polls. Nok om pollen og svevestøv, vi har så mange spørsmål men så få svar, kan ikke du hjelpe oss?

Har du forresten sett Bloggført? Vi har linka dit, sjekk det ut. Lurer du på hvem de er også? Sinnsykt, blir så sliten av å være anonym. "Kan det være Kjefta? " tenker du sikkert. De folka er så kreative at jeg spyr, når skal de slutte? De er over alt. Eller er det noen andre? Hvem vet? Jag vet inte jag, du vet inte du, jag vet ingenting jag, du vet ingenting du? Eller?

KAN DU SERIØST HJELPE OSS? Vi veit så lite.

Ha en fin helg*koser og smiler, goshe-gosh*, kanskje vi sees på blå neste torsdag?

Kyss.