Smug(ling)lesning.



Dere har vel alle lest om de tre norske tøsene og det lille barnet som har blitt busta i Bogota, med 23 kilo hvitt pulver i kofferten. Trist sak, det der. Men som man reder ligger man, også videre, også videre. Men i kofferten da, gitt? Haha, fytti helvete! Det må jo være det siste stedet de sjekker. Trodde de at tollerne ikke skulle stusse litt da vekta på kofferten slo ut på ca. 50 kilo? Hva skjedde med kinderegg oppi rassen? Er det litt "last year", eller hva faen? Tre jenter utgjør seks hulrom, hvis vi ser bort fra kjeften (hvilket faktisk også ville vært et bedre sted å gjemme faenskapet enn i KOFFERTEN.) Poenget er at hvis det tettpakkes, ville alt sammen sikkert kunne fått plass opp i kroppens egne kofferten. I tillegg var det med et lite barn som også kunne ha kommet in handy. Men neida, vi går for kofferten. Bra Norgesreklame, om ikke annet.


Fuck it, vi ville antakeligvis ikke hatt bruk for den dritten der uansett. Men våre våryre tanker går ut til kamerater som Per Heimly og andre, som går en tøff tid i vente. Stay in there, brødre.

Coz.

What's a Period?


Noen hvisket oss i øret forleden dag om at en av horene i Hoetell for noen helger siden ble observert med røde flekker i skrævet, dansende på en benk på Livingroom. Æsj, tenkte vi, samtidig som vi må innrømme at det tenner oss litt. Vi liker mensblod, men kan man fylle en termos med det er det i overkant mye. Uansett, vi hadde planer om å lage en instruksjonvideo som viser hvordan man bruker bind/tamponger, men så fant vi til vår store forbauselse ut at noen hadde kommet oss i forkjøpet! Faen i helvete, og det med nevnte Hoetell-tjei i hovedrollen. Tenke seg til!

Coz.

Ja til familien, eller?

Årene i kjelleren har gjort familien Fritzl til den mest sammensveisede familien i hele verden. Er det noe galt med det?

I Østerrike og vesten generelt har man i flere år bråket under parolen "mer tid til familien". Endelig er det en som går i bresjen og gjør ord til handling, også er det plutselig helt feil?! Makan til dobbeltmoral.

For noen år siden våknet jeg opp etter et gruppesex-nachspiel. Jeg var i gamle Ullevaal Kino på Blinderen og ved siden av meg lå Trond Giske. Jeg var så støl og sår i hakket at jeg ikke kom meg ut derfra før det var klappet og klart for en forelesning i regional etnografi. What the fuck?! Husker ikke stort fra selve akten men forelesningen derimot, help me god! Proffesorn fortalte en historie om en slum i Mexico som hadde blitt kjøpt opp av noen rike svin som bestemte seg for å bygge kjøpesentre og leilighetskomplekser. Akkurat som Oslo, altså. Anyways; de som bodde i slummen ble kasta på dør, men fikk som plaster på såret nye, freshe leiligheter med innlagt vann og bordell i umiddelbar nærhet. To år senere ble det, av Mexicanske styresmakter foretatt en undersøkelse blant slumboerne, hvor 80% av de spurte oppga at de hadde dårligere livskvalitet nå enn det de hadde hatt i slummen, til tross for at de da vasset i bajs og kloakk. Samholdet og nestekjærligheten hadde forsvunnet, og de satt igjen med..nada.

Poenget er at det i mange tilfeller er bedre å la ting være som de er. Folka i slummen visste ikke om annet enn slum, og fancy-schmancy-shit ble for mye for dem.
Kanskje gjelder det samme for barna i Fritzl-familien? Hva er det vi sier?! "Kanskje", haha, dummeste ordet jeg har hørt! Det vi mente var: Det samme gjelder barna i Fritzl-familien. Tenk deg når de kommer seg på beina og får sine første dager på skola, ei Østerriker-tøs av en lærer står og skriker til til dem at hvis de skal bli noe, må de for helvete ta og gjøre leksene sine. Gjett en gang hvor de skulle ønske de var... De kommer garantert til savne kjelleren som jomfrugutter savner erotiske nettsteder, om ikke verre.

"Vi trenger verken oksygen eller naturlig dagslys. Vi har klart oss nesten tjue år i den kjelleren, og vi klarer lett tjue til! Bare slækken i sofa'n og zappe, lissom. Vi levde livet for faen!"

Skaden er faen meg allerede skjedd, og et nytt liv med medieoppmerksomhet, oksygen og sollys kommer til å fucke opp de kidsa mer. Har ikke hu Natasha nettopp kjøpt det samme huset som hun satt i, i 12 år(+/- 10)? Jo. Og hvorfor? Hu vil hjem, hu vil ha fred, hun vil unngå hudkreft.

Tenk så digg: Dette rommet er verden. Enkelt og problemfritt. Dra på backpacker-tur bak sofaen og komme hjem som et nytt menneske, eureka!

Noen ganger har folk det bedre i helvete enn i himmelen. Det gjelder bare å smøre seg med sterk nok solfaktor.

Notis.


Vi skal kjøre et laptop-set på Stratos i morgen, fredag. Vi veit ikke om vi orker. Vi har egentlig ikke blitt spurt. Så om arrangøren, Einar, håper vi plutselig dukker opp og skaper magi, eller om det er noen andre som (også) utgir seg for å være oss, er uvisst. Kanskje vi kommer innom, og om vi gjør det lover vi at folk kommer til å ende opp i en naken og svett orgie på Oslos tak. Som vi alle vet, kan det jo komme flotte og storslåtte ting ut av ufrivillighet – bare se på familiesamholdet til familien Fritzl.

Blir det ikke orgie før klokka to, betyr det at vi enten har holdt oss for gode for dere eller at pappa ikke låste oss ut fra kjelleren. Sånn er livet og livet er kult.

Men, uansett, det er endel sikrere at SKATEBÅRD, HELE FITTA, 2DEPRESSED2GETDRESSED, BALTAZAR og GAUTE DREVDAL kommer til å snurre skiten sin. Dere får nesten bestemme selv om dere synes at disse fem er grunn god nok til å ta heisen/gå trappene opp til øverste etasje, Youngstorget 2. Vi synes dere bør det; kanskje dere får være vitne til et Bloggførings-øyeblikk. Eller kanskje ikke. Men fuck det, man kan uansett ikke vinne hver gang.

STRATOS
I kveld(fredag), altså.

Coz.

Favorittblogg!!

Vel, bortsett fra vår egen, klabert!

Vi orker ikke å skrive mer om moteblogger og annet faenskap på en stund. Dere har sikkert skjønt greia. Sannheten er at Bloggføring har gått emo, skikkelig emo. Vi knasker piller og skylder det ned med mensblod for å døyve smerten som skjuler seg bak de PLETTFRIE fasadene. Da blir alt så mye bedre. Som et resultat av emoisme, kommer et ganske emosjonelt innlegg. Ikke bry deg om at vi pakker det inn i Bloggføringsironi og sarkasme. Vi blør både utvendig og innvendig. Hvorfor, får du snart vite.

http://joshandkelliprice.blogspot.com/

Gud så herlig. Vi simpelthen elsker amerikanske kjernefamilier, og vi skulle egentlig ønske at mor adopterte oss bort til Ameriken i dét vi ble født. Så hadde vi sluppet å gå gjennom alt det vi har gjort, og samtidig, og sannsynligvis endt opp i en familie som familien Price. Sunne, kristne verdier, fet mat, og ikke minst, vi kunne tatt del i The Great War on Terrorism. Kunne det blitt bedre? Ja, det kunne det. Sjansene er nemlig store for at vi hadde endt opp i armene til et jødisk par. Det hadde videre betydd omskjært penis og sympati fra store deler av verden. Tenk; vi, eller hvert fall jeg som skriver dette, hadde fått en penis lik den jeg har sett på snuskfilmer sammen med far siden jeg var fire. En stor, stolt, stake uten nisselue og minimalt med kukost. Når jeg tenker etter, er det det siste argumentet, penisargumentet, som veier tyngst.

Jeg ble far i forrige uke. Den ungen tok første fly til South Carolina, for å si det sånn. Min sønn skal ha stake. Det er, om sant skal sies, sønnen min som dere ser på den linkede bloggen over. Er´n ikke nydelig? Likner litt på Jesus, i grunn. Og jeg er oppriktig glad for at det ligger bilder ute på verdensvevet allerede. Jo tidligere en feit tysker begynner å selge bilder av lille Jesus Price for en slikk og ingenting til 50 år gamle menn som fortsatt bor hos mødrene sine, desto bedre er det, spør du meg.

Lenge leve den amerikanske kjernefamilien. Barn + Blogg = Sant.

Coz, fra Bloggførerfar. Stolt som en hane. Og trist som en skambanka hore.

Fætte-fredag.

Disse forbanna fredagene kommer like regelmessig som mens. Dog ikke like hyppig, men det er godt-vondt på samme måte. Bloggfører-flickan sier i hvert fall at hun elsker mens, at fenomenet blod ut av hakket er opphissende og pirrende, samt at blodet/slagget er en ålreit ingrediens i mange typer suppe.

Dette var ikke poenget. Poenget er at fredager er kjedelige. Kjedelige og slitsomme. Den eneste treningen vi får i løpet av uka, er å springe fra det ene vannhullet til det andre. Og hvorfor? For å please crowden, selvfølgelig. For ikke mange årene tjente vi gode penger på å henge rundt på diverse steder. Jada, utestedene betalte oss både i penger, drikke og lause bartendere for at vi skulle være nettopp der. Nå er ikke stedene like likvide lenger, men de kan fortsattl stå for bartenderne. Og det liker vi godt...Men dere veit (ikke?) at det er slitsomt å være hot stuff i lengden. Det blir for lett. Gi oss noe å jobbe med, vær så snille. Vi trenger utfordringer. Så neste gang vi sees, bare vær litt hard to get. Sjansen for at du får smake Bloggfører-kjærleik er fortsatt stor, så du har ingenting å tape på det.

Coz.

PS: Til slutt en liten notis til horene i Hoetell. Dere skrev for ikke lenge siden at det ihvert fall var "noe" som måtte spikres igjen. Vi skjønner hva dere sikter til med "noe", men gjør oss en tjeneste; vent med å spikre til over helgen! Vi sees. Dere må ringe, vi har ikke penger på kortet.