Favorittblogg!!

Vel, bortsett fra vår egen, klabert!

Vi orker ikke å skrive mer om moteblogger og annet faenskap på en stund. Dere har sikkert skjønt greia. Sannheten er at Bloggføring har gått emo, skikkelig emo. Vi knasker piller og skylder det ned med mensblod for å døyve smerten som skjuler seg bak de PLETTFRIE fasadene. Da blir alt så mye bedre. Som et resultat av emoisme, kommer et ganske emosjonelt innlegg. Ikke bry deg om at vi pakker det inn i Bloggføringsironi og sarkasme. Vi blør både utvendig og innvendig. Hvorfor, får du snart vite.

http://joshandkelliprice.blogspot.com/

Gud så herlig. Vi simpelthen elsker amerikanske kjernefamilier, og vi skulle egentlig ønske at mor adopterte oss bort til Ameriken i dét vi ble født. Så hadde vi sluppet å gå gjennom alt det vi har gjort, og samtidig, og sannsynligvis endt opp i en familie som familien Price. Sunne, kristne verdier, fet mat, og ikke minst, vi kunne tatt del i The Great War on Terrorism. Kunne det blitt bedre? Ja, det kunne det. Sjansene er nemlig store for at vi hadde endt opp i armene til et jødisk par. Det hadde videre betydd omskjært penis og sympati fra store deler av verden. Tenk; vi, eller hvert fall jeg som skriver dette, hadde fått en penis lik den jeg har sett på snuskfilmer sammen med far siden jeg var fire. En stor, stolt, stake uten nisselue og minimalt med kukost. Når jeg tenker etter, er det det siste argumentet, penisargumentet, som veier tyngst.

Jeg ble far i forrige uke. Den ungen tok første fly til South Carolina, for å si det sånn. Min sønn skal ha stake. Det er, om sant skal sies, sønnen min som dere ser på den linkede bloggen over. Er´n ikke nydelig? Likner litt på Jesus, i grunn. Og jeg er oppriktig glad for at det ligger bilder ute på verdensvevet allerede. Jo tidligere en feit tysker begynner å selge bilder av lille Jesus Price for en slikk og ingenting til 50 år gamle menn som fortsatt bor hos mødrene sine, desto bedre er det, spør du meg.

Lenge leve den amerikanske kjernefamilien. Barn + Blogg = Sant.

Coz, fra Bloggførerfar. Stolt som en hane. Og trist som en skambanka hore.