Kjære planB.

Vi har tidligere erklært vår kjærlighet til dere. Kanskje, og forhåpentligvis, blir dette innlegget som å strø litt natronlut i et åpent sår som vi har vært delaktige i å åpne. Vi betviler sterkt at dette er tilfellet, men det driter vi i. Så lenge vi selv tror det, så er det slik! Vår tro er vår lov!! Og vår lov er kul. Kulere enn Ohms lov? Tvilsomt(?)!

Det forrige innlegget om planB var vel, for mange, litt i usakeligste laget. Dette innlegget blir kanskje enda mer usakelig. Du er herved advart.

Vi rappa med oss et av de siste numrene av blekka i fylla forrige uke. Vi leser jo aldri planB for å lete etter gode ting. Å nei, her skal det klages. En ting vi bet oss merke i er de gjesteskribentene de har med hver måned. Sikkert morsomt, det. Særlig artig er det at de måned etter måned faktisk trykker de håpløse forsøkene på å holde seg på den riktige siden av kredibilitetsgrensa. En tidligere nevnt brille-Jesus hadde i dette nummeret blitt bedt om å skrive litt om Andy Warhol-utstillingen på Astrup Fearnley. For han har så fryktelig peiling på kunst.

Sikkert! Men hvorfor er artikkelen hans skrevet på en måte som hvilken som helst idiot med tilgang til internett kunne gjort? Hva er greia? Vi håper, for hans del, at planB sto bak han mens han skrev og slo han hardt i hodet med en stor, svart dildo i det han våget seg ut på tolkninger som den gemene planB-leser ikke har nok kjønnshår til å skjønne (nå generaliserer vi faen meg. Det føles godt!) Hvis ikke dette er tilfellet, er det på grensen til trist. Hvis man først skal huke tak i heite blogge-navn til å skrive for seg, så må det vel i helvete være et minstekrav at skribenten klarer å ha et snev av personlige ytringer? Er navnet på skribenten viktigere enn det som skrives? Ja, det tror vi faktisk. Dette er bare et lite eksempel på en tendens som gjennomsyrer Oslos yngre, heite garde. Alt som kommer fra den legitime delen av Oslos kulturliv svelges rått, uten at tilstrekkelig mange folk spør seg om det virkelig er noe å rope hurra for. Og slik kan det ikke være. Og slik bør ikke du være. Slik er ikke vi, og det skal du være glad for. Takk oss, fjærkre.
Rekk opp den nettbaserte hånda di! High five!

Coz fra Bloggføring