Selvransakelse fører til samvittighetskvaler

Heisann drittfolk.

Det er ofte over en mer eller mindre god whisky, en sekspakk billig-øl, noe sent på en fredagskveld, at man virkelig gransker seg selv. Og jeg er, tydeligvis, intet unntak fra dette.

Jeg kom i skade for å insinuere at Eidsvåg omga seg med unge kvinner for unge kvinners skyld. (og ikke minst for sin egen skyld, det kommer ann på hvordan man ser det, sant?)

Dette beklager jeg imidlertid på det sterkeste. Det var unødvendig, og det skal også sies at det ikke er feil i seg selv. Å omgås unge kvinner altså. Tvert i mot! Det er veldig flott. Vi noe eldre menn har så mangt å lære dere yngre kvinns. Vi elsker dere og vi elsker å lytte til kroppene deres. De synger. Synger til oss. Sanger om sex, sexige sanger.

Nok om sang, I got Erection.

Som tittelen på innlegget sier handler dette om selvransakelse og samvittighetskvaler; to tilstander som går hånd i hånd.
Jeg ransaker meg selv og kommer frem til at jeg ikke skal snakke så jævlig høyt, hva gjelder Eidsvåg og yngre kvinns. Jeg har funnet min franske blomst, og mange mener sikkert at Bløma mi er noget for ung for meg. Føkk dem sier jeg. Jeg og Eidsvåg, got it going, sant?

Vi liker blomster nylig blomstra. Jeg liker blomster fra Follo, Eidsvåg liker blomster.

Poenget er, som tittelen på innlegget sier, du må rane, men ei forsake deg selv for å få kvalt samvittigheten. Samvittighet er til for å kveles, som fitte er til for å slikkes.

Slikk fitta, kvel samvittigheten. Nå skal jeg til Follo. Follo i Frankrike. I Got Erection.

Kyss.