Regelmessig som bare faen.

Bloggføring kommer på deg som mensen. Én gang i måneden. Men ikke som en hvilken som helst mens, men den type mens som er litt digg, den som smaker godt, om du skjønner? Ikke? Nei, vel, da bør du salte mer. Men Mens da, slutt å smake så vondt!


Påsken gav seg omsider. Bypåske er ikke så gærent, allikevel! Visste dere at vannhulla oppover Grünerløkka åpner så tidlig som klokka 10? PÅ MORRA'N! Helt sjukt, og like digg som når a mor klør deg på ryggen.
Den ene Bloggføreren hang på et av disse vannullene flere dager i løpet av påsken. Helt alene, men ikke så alene. Jeg pleier å si at jeg koser meg i mitt eget selskap. Uansett, folka som henger på de stedene er knallharde og iskalde. Onsdag, torsdag og fredag gikk forbi i tåke uten at stamgjestene så mye som ofret meg et blikk. Lørdag var det andre boller. "Hva faen gjør'u her, a?", smalt det fra en tjukk diabetiker som jeg delte fortauet med. "Nei, hva skal en stakkar gjøre i en by som denne, da?", svarte jeg ydmyk. "Det der va'kke et svar, det var et spørsmål", smalt det enda engang fra Blodsukker-tjukken, fulgt av kollektiv latter fra entouraget hans på intet mindre enn sju. Isen var brutt, og jeg var en av dem.


De var en herlig gjeng. Hummer og kanari. Gamle utelivstryner, metadonbrukere, bohemer, kunstnere og annet pakk i en og samme gjeng. Kreative folk som led samme skjebne; de tilbød varer ingen lenger ville ha. Integriteten hadde de imidlertid ikke mistet. Ingen grunn til å tilpasse seg markedet, da kan det være. Mangfoldet var til å ta og føle på. Mine spørsmål om hvor lenge de hadde kjent hverandre fikk jeg ingen klare svar på.
Men det var der, på fortauet på Grünerløkka, i elleve-draget en nokså vanlig lørdag, i et mer eller mindre vanlig rusa fora, murstein på murstein på den muren av et samhold hadde blitt lagt. "WE LIKE TO PARTY!", skrek et gammelt nek jeg av sikkerhetshensyn bare kaller "Åse". Og der har vi det, eller? Fest er moro, og VIPS! så er du femti år, og har ikke peiling på hvor det ble av de siste tjue åra.


Vi gleder oss litt til neste generasjons Grünerløkkere.


Hold dere fast nå, folkens. Dette ER OG BLIR FORUTSIGBART: Det er vel ikke til å stikke under en stol at blogsterne i Oslo drikker ørlitte grann mer enn det som er sunt for kropp og sinn. Vi dømmer dem ikke. Vi har vært som dem en gang, med eller uten blogg, og misforstå oss rett; Bloggføring har sansen for gamle, forfylla folk på fortau. Men det er synd å se alle de vakre, kreative hodene brenne lysene sine i begge ender. Ta det som et godt råd. Haha, godt råd, hva gir du meg? Det kommer kanskje en dag hvor du innser at det var moro så lenge det varte. En dag du imidlertid sitter for dypt i det. Det kan meget vel være den dagen du sitter der på fortauet. Blodsukker-tjukken er dau for lenge siden. Gaute, sjefen i gjengen, sitter i midten og stirrer tomt ut i luften. Slenger bare noen korte blikk mot de trendy ungfolene som strener forbi. Blikk som vitner om en svunnen tid. Inne i baren står Hele Fitta og skriker til bartenderen at han må sette på noe av musikken han har tatt med. "Ingen vil høre på den dritten der noe mer", sier bartenderen, "Mp3, tjukken. Mp3!". Så går han ut, gir en halvhjerta high-five til han brillechobben fra Kjefta!. Klokka er 11.35, en torsdag i april. Det er snart helg.

Vi tar den tidligere nevnte helseanbefalningen tilbake; litt moro har det tross alt vært, eller har det ikke? Coz.