KAMERA-PARTY!

Vi har på følelsen at dere ønsker å bli bedre kjent med oss. Og det er greit, vi skal gi litt mer av oss selv. Det skal imidlertid nevnes at dere egentlig burde være fornøyde fra før av. Selv om vi ikke har sagt det rett ut, bør dere lukte en lunte som stinker av alkoholmisbruk, sobril-misbruk og medførende utagerende festing, med et sex-liv som står i stil til resten. Og der har dere oss, sånn i bunn og grunn.
Vi gikk gjennom alle innleggene vi har skrevet her om dagen, og de er faen så bra. Noen av de, jaffal. Resten er mediokre, eller medi-ok, som den ene bloggføreren trodde det het inntil forrige uke. Anyways, et innlegg midt på treet her inne er fortsatt mange ganger bedre enn de gemene innlegg på andre blogger.
I det aller første innlegget vi la ut, skrev vi at vi skulle printe ut alle bilder av oss selv på Oslonights og liknende "institusjoner", og tørke oss i ræva med de. Mine damer og herrer, sagt er gjort; vi har holdt ord. Vi har snart gått forbi Hanne Danielsen i antall ganger avbildet på bildeblogger. Nå går vi ut, utelukkende for å få nok bilder av oss selv, slik at vi kan gå på dass og drite, og med de forfylla magene vi har, driter vi ofte, mye og surt. Resultatet av denne dopapirjakten har vært at vi har vært nødt til å møte opp på alle festene vi tror folk med kamera henger. Det hender til og med at det er flere kameraer i samme lokaler. Hallelujah, sier vi. Det frister å spørre etter hva som er vitsen, men det gidder vi ikke, for vi vet at eventuelle svar ville veid like tungt som en kilo fjær. Blir helt nervøs av barnelærdom, la gå. Nei! La oss si én enkelt fjær. Temmelig lett altså. Tror vi. Og like lett var kanskje dette poenget, faen.

Paradokset er at vi aldri har det så kjedelig som på kamera-fester(Merk deg navnet, det kommer til å bli et begrep. Presented by us). De aller fleste av de som er på kamera-fester, klapper oss på ryggen, klyper oss på rumpa og tror at de er vennene våre. Haha, så komisk. Men dere kommer aldri til å bli vennene våre på riktigt, som svensken sa, for vi blir ikke venner med folk som har hue langt oppi sitt eget asle. Senker de, de uptighte skuldrene, så kanskje vi vurderer å ta dem inn i varmen vår. Vi lover, og vi vet at det virker sjukt, at vi driter i hva de har på seg. Sannheten er at vi helst ser at alle(deg inkludert) går i Adams drakt(evt. Evas), men det er et annet kapittel.

Neste gang dere henger med oss, ha i bakhodet at vi kun henger med deg fordi vi må drite. Thats our kind of friendship.

Coz, eller Knus som de sier i Danmark.