Under lupen: PlanB. B for bæsj.

Vi i Bloggføring elsker ting som er gratis. Vi lever i bunn og grunn, både av og for ting som er gratis. Maten vi spiser er gratis. Klærne vi går med har vi fått. Musikken vi hører på laster vi ned gratis. Og knullingsen vår er som oftest gratis den også. Alt som er gratis er godt, sier noen. Etter å ha lest juni-utgaven av PlanB, er vår respons til den påstanden "IKKE FAEN!!".

I snart fem år har vi gått langt i å unngå den blekka. Folk har prata godt om dritten, faktisk. men det at folk med huet oppi ræva snakker godt om dritt, gjør ikke nødvendigvis dritt godt.

Etter at en eller annen bildeblogg la ut bilder fra slipp-festen til nevnte juni-utgave, ble vi imidlertid litt distrahert. Samt kåte. Folka på bildene så da riktig så freshe ut. Vi hadde dessuten vært borti kjønnet til flere av de avbildede, og så vidt vi husker var det både gratis og godt. Vi tok oss i å tenke at "faen, de folka ser så kule ut. Og kule folk har peiling. Ergo, vi bør gi det en sjangs."

Tanker ble til handling, som det så ofte blir for oss. Vi dempet belysningen, tente noen stearinlys, gav hverandre en klem og hvisket ømt "Lykke til", til hverandre.

Ikke mange minuttene senere hadde vi pløyd gjennom alt som var, og kom sammen frem til den konklusjonen at vi hadde blitt lurt.
Hva er det å like med PlanB? Herregud og Jesus på en gang. Ikke nok med at de ikke kan skrive, men vi setter spørsmålstegn til hvordan de jobber og om det de gjør i det hele tatt kan kalles å jobbe. Vi tror for eksempel ikke et døyt på at de har vært i Reykjavik, ikke i år i hvert fall. Hadde de vært der, hadde de vel for faen visst at Sirkus stengte i februar, og at de skal bygge kjøpesenter der i stedet? Dette er noe til og med vi vet, og vi vet ikke hvor Rejshsavik er engang, langt mindre hvordan det skrives. Dere lurer ikke oss, B-journalister.

Vi gidder ikke å ramse opp alle tingene vi ikke liker med PlanB. Men skal vi nevne noe, så hater vi grove journalistiske feil, kjedelig stoff og pretensiøse redaktører.

Hvis du tenker: "Så ikke les det, da!", så snakker vi samme språk. Det er nettopp det vi har gjort i fem år, ikke lest PlanB. Og det kommer vi til å fortsette med til døden skiller oss ad. Heng med, da vel! Hvordan passer lørdag for deg? Møtes på løkka og ikke lese PlanB? Yeah. baby.


Coz.