Etter kommentarene til de forrige innlegget å dømme, er det IGJEN noen som utgir seg for å være oss. Heeeeeeeeeeell yeah! Vi er brennheite om dagen. Men vi må dessverre skuffe dere som hevdet dere hadde vært på bloggføringsfest. Vi inviterer aldri til fest. Vi trenger ikke å skape festligheter for å ha folk rundt oss. That's not how we roll, bitches! Vi blir invitert til fester. Og vi inviterer oss selv. Uansett, vi har vært fraværende i helga. Mer om det...
..NÅ! Vi har nemlig vært på slektstevne. Slektstevne = FITTE. For en herlig slekt vi har. Pene, rene mennesker som er klar til å svelge penis når det måtte være! Så jævlig godt for meg. Den derre greia om at det liksom ikke skal være lov å bolle folk nærmere beslektet enn tremenning gir jeg fullstendig faen i. Kusine, fetter, onkel, tante. Rett i f(l)etta.
Dette er grunnen til at hu tøsa/tosken du antakelig våknet superstolt opp med i dag tidlig ikke var bloggførerkvinnen/mannen. Sorry. Men slapp av. Jeg skal klype deg hardt i armen når jeg penetrerer deg, eller omvendt, for å vise at det ikke er en drøm. Jeg gleder meg stort, gjør du?
Må stikke; skal på bandøving. Haha!!
Coz fra Bloggføring.
Please leave a comment.
Vi leste forleden dag et eller annet om at dude fra Wired mente at bloggenes tid var over. Vi veit da faen om vi har fullført vårt nettbaserte mission med å utrydde hver jævla blogg, men vi setter pris på at den balla hjelper oss litt på vei. Det er sikkert noen av dere som synes Wired er kult, og som i tillegg har en blogg, så vi foreslår at dere hører på gubbjævelen og sletter bloggen din, PRONTO. Det er helt sikkert ingen som bryr seg om hva du skriver uansett.
Det var ikke dette vi var her for å skrive om. Vi har antakeligvis ikke mastergrad i journalistikk, og har følgelig ganske sikkert heller ikke peiling på hvordan en skal bygge opp en tekst. Men det, som så mye annet, driter vi i. Vi er den 14 år gamle dattera di som nekter å høre på hva du eller noen av de mongo-voksne har å si. Tihi. Vi savner puberteten. Vi savner å se det første kjønnshåret stikke ut pungen som en løvetann i april. Som om det var i går. Hei, faen, det kan godt hende det var i går, forresten. Nok om dette også.
Vi leser som kjent alle blogger det ikke er verdt å lese. Hadde Olav Brekke Mathisen brukt tida si litt mer konstruktivt borte på Smuglesning, er vi stygt redd for at hele sulamitten hadde blitt mer interessant, og da hadde vi gitt faen som bare faen. Faen. Per dags dato er det hele ganske stusselig, og vi setter faktisk mer pris på å lese kommentarene der borte. En type som ser ut til å ha som mission å komme med festlige kommentarer til hvert innlegg, er en skamleppe som kaller seg "perE". Du minner oss om en gammal venn av oss. Han hadde ikke så altfor mange venner. Vi hater sånne horeunger som på død og liv må ha noe å si til alt, og du faller inn under denne kategorien. Horeunge-kategorien, altså. (Det gjør vi også, men vi ble født horeunger av den enkle grunn at våre mødre forsynte Stortinget med fitte fra 1931-92. Det går rykter om at en av oss er sønn/datter av Kåre Willoch. Det er ganske stas, i grunn.)
Så, da har vi fått det ut. Haha! Temmelig orgasmisk å spisse innlegg mot enkeltpersoner igjen, selv om de aller fleste av dere verken har hørt om han. Det må det bli mer av.
Til spriten!
Coz fra onkel Bloggføring. Eller som blogge-kidsa skriver om dagen,
Det var ikke dette vi var her for å skrive om. Vi har antakeligvis ikke mastergrad i journalistikk, og har følgelig ganske sikkert heller ikke peiling på hvordan en skal bygge opp en tekst. Men det, som så mye annet, driter vi i. Vi er den 14 år gamle dattera di som nekter å høre på hva du eller noen av de mongo-voksne har å si. Tihi. Vi savner puberteten. Vi savner å se det første kjønnshåret stikke ut pungen som en løvetann i april. Som om det var i går. Hei, faen, det kan godt hende det var i går, forresten. Nok om dette også.
Vi leser som kjent alle blogger det ikke er verdt å lese. Hadde Olav Brekke Mathisen brukt tida si litt mer konstruktivt borte på Smuglesning, er vi stygt redd for at hele sulamitten hadde blitt mer interessant, og da hadde vi gitt faen som bare faen. Faen. Per dags dato er det hele ganske stusselig, og vi setter faktisk mer pris på å lese kommentarene der borte. En type som ser ut til å ha som mission å komme med festlige kommentarer til hvert innlegg, er en skamleppe som kaller seg "perE". Du minner oss om en gammal venn av oss. Han hadde ikke så altfor mange venner. Vi hater sånne horeunger som på død og liv må ha noe å si til alt, og du faller inn under denne kategorien. Horeunge-kategorien, altså. (Det gjør vi også, men vi ble født horeunger av den enkle grunn at våre mødre forsynte Stortinget med fitte fra 1931-92. Det går rykter om at en av oss er sønn/datter av Kåre Willoch. Det er ganske stas, i grunn.)
Så, da har vi fått det ut. Haha! Temmelig orgasmisk å spisse innlegg mot enkeltpersoner igjen, selv om de aller fleste av dere verken har hørt om han. Det må det bli mer av.
Til spriten!
Coz fra onkel Bloggføring. Eller som blogge-kidsa skriver om dagen,
Bloggføring does Diesel xXx.
I fem-tida på lørdag fikk vi en forholdsvis hyggelig telefon fra en eller annen berte fra Diesel som lurte på om vi ville komme på Diesel-festen samme kveld. Ehh, "hvilken Diesel-fest?", spurte vi. "Det är ju Diesels tretti-årsfödelsesdag i kväll. Det kommer att bli jättemorsamt. Ni skal få bonger!". Der var vi solgt. Bonger, et deilig ord, i grunn. Vi satt på "i telefonen" på msn og dro av sted.
Det skulle vise seg å bli litt av en kveld, og etter flere gjennomhøringer av innspillingen vi gjorde på mini-discen vår, får du også ta del i kvelden. Sett deg godt til rette og la ordene våre lede deg gjennome latter og tårer.
"Dæven døtte. Det der ser både lovende og trist ut på samme tid", sa den kvinnelige bloggføreren med et stivt blikk mot den glatte køa utenfor Sirkus (?).
"Ser hvor du vil hen. Det ser ut som et julebord for Carlings. Pene, dumme mennesker i flokk er ikke alltid like bra.", fulgte jeg kjapt opp.
Svoosj inn foran køa og inn i den klamme varmen begynte vi sporenstreks å se oss om. Fy fæen, her var det jævlig, tenkte vi i kor. Plutselig kom det ei dame vi ikke husker hva heter og sa:
"Hei. Lenge siden sist!"
"Ja, så men," svarte den mannlige bloggføreren og fulgte opp med. "i hvert fall lenge nok til at vi har glemt trynet ditt.". Så forsvant hu. Vi fulgte etter.
"Oi!, se et hvitt rom fullt av blogge-kids. Maja Casablancas. Beautiful Stranger. Det ser ut til at en av de har med seg faren sin. Og fy faen, visste ikke at det var 13-årsgrense!" sa den kvinnelig bloggføreren og brast ut i latter, idet den tidligere nevnte Strangeren pilte forbi som en liten evnuk.
"Den aldersvitsen der begynner å bli temmelig utpult. Men la oss le!", svarte kollegaen min. Haha!! "Og han gamlefar i det hvite rommet er jo Gaute Drevdal, "din dumrian"!", svarte jeg.
"Åh, jeg elsker det når du kaller meg "din dumrian". Ja, nå ser jeg det, han begynner å dra på åra. Fy faen, jeg håper jeg har venner som er myndige da jeg nærmer meg pensjonsalderen."
Det ser ut som alle vi har skrevet om på Bloggføring er her i kveld. Gleder meg til jeg er edru og kan slenge fingra mine over tastaturet igjen. Tihi!"
"Apropos utpult; se på han!", sa den kvinnelige bloggføreren og pekte på Gaute Drevdal. "Han er faen meg overalt. At ikke den levra der snart tar kvelden er et under. Jeg gir han to år, TOPS!"
"Haha, du er morsom. Han har på seg en temmelig ungdommelig skjorte-kreasjon i kveld, gitt. Det gjelder å klore seg fast i ungdommen mens en kan.".
Så fulgte noen ganske tåkete timer. Vi hadde en artig diskusjon om innvandringspolitikk, hip-hop og hårsveiser med Vegard "Short Cut". Kul type. En svensk dame med stygg lue kom og spurte oss hvorfor ikke vi dansa. Det måtte da være bra å promotere seg selv for å promotere snøbrettet vi har vært med og designet? Vi driter om det brettet selger eller ikke. Vi har fått spenna for evigheter siden. Stygt ble det for øvrig.
Etterhvert viste det seg at det var oppe i andre etasje det lønte seg å være hvis man ville bli tatt bilde av. Det ville vi, seff. Kvelden ble imidlertid ikke mindre tåkete etter dette. Vi husker strengt tatt ikke noe annet enn noen tilfeldige kliningser med gud og hvermann. Godt at minidiscen aldri glemmer:
"Hva faen. Se, der danser han brille-fransen fra Kjefta!"
"Hæ? Ja, faen. Sjukt. Men han er sur fortsatt. Haha, han skal ha for forsøket i hvert fall."
"Ja, det skal vi ha også. Fuck denne dritten, vi ringer Marie-Alix og spør henne om hu har nach i kveld også."
Nach var det og nach blei det. Vi elsker deg, Blomsterpiken vår.
à revoir!
Det skulle vise seg å bli litt av en kveld, og etter flere gjennomhøringer av innspillingen vi gjorde på mini-discen vår, får du også ta del i kvelden. Sett deg godt til rette og la ordene våre lede deg gjennome latter og tårer.
"Dæven døtte. Det der ser både lovende og trist ut på samme tid", sa den kvinnelige bloggføreren med et stivt blikk mot den glatte køa utenfor Sirkus (?).
"Ser hvor du vil hen. Det ser ut som et julebord for Carlings. Pene, dumme mennesker i flokk er ikke alltid like bra.", fulgte jeg kjapt opp.
Svoosj inn foran køa og inn i den klamme varmen begynte vi sporenstreks å se oss om. Fy fæen, her var det jævlig, tenkte vi i kor. Plutselig kom det ei dame vi ikke husker hva heter og sa:
"Hei. Lenge siden sist!"
"Ja, så men," svarte den mannlige bloggføreren og fulgte opp med. "i hvert fall lenge nok til at vi har glemt trynet ditt.". Så forsvant hu. Vi fulgte etter.
"Oi!, se et hvitt rom fullt av blogge-kids. Maja Casablancas. Beautiful Stranger. Det ser ut til at en av de har med seg faren sin. Og fy faen, visste ikke at det var 13-årsgrense!" sa den kvinnelig bloggføreren og brast ut i latter, idet den tidligere nevnte Strangeren pilte forbi som en liten evnuk.
"Den aldersvitsen der begynner å bli temmelig utpult. Men la oss le!", svarte kollegaen min. Haha!! "Og han gamlefar i det hvite rommet er jo Gaute Drevdal, "din dumrian"!", svarte jeg.
"Åh, jeg elsker det når du kaller meg "din dumrian". Ja, nå ser jeg det, han begynner å dra på åra. Fy faen, jeg håper jeg har venner som er myndige da jeg nærmer meg pensjonsalderen."
Det ser ut som alle vi har skrevet om på Bloggføring er her i kveld. Gleder meg til jeg er edru og kan slenge fingra mine over tastaturet igjen. Tihi!"
"Apropos utpult; se på han!", sa den kvinnelige bloggføreren og pekte på Gaute Drevdal. "Han er faen meg overalt. At ikke den levra der snart tar kvelden er et under. Jeg gir han to år, TOPS!"
"Haha, du er morsom. Han har på seg en temmelig ungdommelig skjorte-kreasjon i kveld, gitt. Det gjelder å klore seg fast i ungdommen mens en kan.".
Så fulgte noen ganske tåkete timer. Vi hadde en artig diskusjon om innvandringspolitikk, hip-hop og hårsveiser med Vegard "Short Cut"
Etterhvert viste det seg at det var oppe i andre etasje det lønte seg å være hvis man ville bli tatt bilde av. Det ville vi, seff. Kvelden ble imidlertid ikke mindre tåkete etter dette. Vi husker strengt tatt ikke noe annet enn noen tilfeldige kliningser med gud og hvermann. Godt at minidiscen aldri glemmer:
"Hva faen. Se, der danser han brille-fransen fra Kjefta!"
"Hæ? Ja, faen. Sjukt. Men han er sur fortsatt. Haha, han skal ha for forsøket i hvert fall."
"Ja, det skal vi ha også. Fuck denne dritten, vi ringer Marie-Alix og spør henne om hu har nach i kveld også."
Nach var det og nach blei det. Vi elsker deg, Blomsterpiken vår.
à revoir!
Kjære planB.
Vi har tidligere erklært vår kjærlighet til dere. Kanskje, og forhåpentligvis, blir dette innlegget som å strø litt natronlut i et åpent sår som vi har vært delaktige i å åpne. Vi betviler sterkt at dette er tilfellet, men det driter vi i. Så lenge vi selv tror det, så er det slik! Vår tro er vår lov!! Og vår lov er kul. Kulere enn Ohms lov? Tvilsomt(?)!
Det forrige innlegget om planB var vel, for mange, litt i usakeligste laget. Dette innlegget blir kanskje enda mer usakelig. Du er herved advart.
Vi rappa med oss et av de siste numrene av blekka i fylla forrige uke. Vi leser jo aldri planB for å lete etter gode ting. Å nei, her skal det klages. En ting vi bet oss merke i er de gjesteskribentene de har med hver måned. Sikkert morsomt, det. Særlig artig er det at de måned etter måned faktisk trykker de håpløse forsøkene på å holde seg på den riktige siden av kredibilitetsgrensa. En tidligere nevnt brille-Jesus hadde i dette nummeret blitt bedt om å skrive litt om Andy Warhol-utstillingen på Astrup Fearnley. For han har så fryktelig peiling på kunst.
Sikkert! Men hvorfor er artikkelen hans skrevet på en måte som hvilken som helst idiot med tilgang til internett kunne gjort? Hva er greia? Vi håper, for hans del, at planB sto bak han mens han skrev og slo han hardt i hodet med en stor, svart dildo i det han våget seg ut på tolkninger som den gemene planB-leser ikke har nok kjønnshår til å skjønne (nå generaliserer vi faen meg. Det føles godt!) Hvis ikke dette er tilfellet, er det på grensen til trist. Hvis man først skal huke tak i heite blogge-navn til å skrive for seg, så må det vel i helvete være et minstekrav at skribenten klarer å ha et snev av personlige ytringer? Er navnet på skribenten viktigere enn det som skrives? Ja, det tror vi faktisk. Dette er bare et lite eksempel på en tendens som gjennomsyrer Oslos yngre, heite garde. Alt som kommer fra den legitime delen av Oslos kulturliv svelges rått, uten at tilstrekkelig mange folk spør seg om det virkelig er noe å rope hurra for. Og slik kan det ikke være. Og slik bør ikke du være. Slik er ikke vi, og det skal du være glad for. Takk oss, fjærkre.
Rekk opp den nettbaserte hånda di! High five!
Coz fra Bloggføring
Det forrige innlegget om planB var vel, for mange, litt i usakeligste laget. Dette innlegget blir kanskje enda mer usakelig. Du er herved advart.
Vi rappa med oss et av de siste numrene av blekka i fylla forrige uke. Vi leser jo aldri planB for å lete etter gode ting. Å nei, her skal det klages. En ting vi bet oss merke i er de gjesteskribentene de har med hver måned. Sikkert morsomt, det. Særlig artig er det at de måned etter måned faktisk trykker de håpløse forsøkene på å holde seg på den riktige siden av kredibilitetsgrensa. En tidligere nevnt brille-Jesus hadde i dette nummeret blitt bedt om å skrive litt om Andy Warhol-utstillingen på Astrup Fearnley. For han har så fryktelig peiling på kunst.
Sikkert! Men hvorfor er artikkelen hans skrevet på en måte som hvilken som helst idiot med tilgang til internett kunne gjort? Hva er greia? Vi håper, for hans del, at planB sto bak han mens han skrev og slo han hardt i hodet med en stor, svart dildo i det han våget seg ut på tolkninger som den gemene planB-leser ikke har nok kjønnshår til å skjønne (nå generaliserer vi faen meg. Det føles godt!) Hvis ikke dette er tilfellet, er det på grensen til trist. Hvis man først skal huke tak i heite blogge-navn til å skrive for seg, så må det vel i helvete være et minstekrav at skribenten klarer å ha et snev av personlige ytringer? Er navnet på skribenten viktigere enn det som skrives? Ja, det tror vi faktisk. Dette er bare et lite eksempel på en tendens som gjennomsyrer Oslos yngre, heite garde. Alt som kommer fra den legitime delen av Oslos kulturliv svelges rått, uten at tilstrekkelig mange folk spør seg om det virkelig er noe å rope hurra for. Og slik kan det ikke være. Og slik bør ikke du være. Slik er ikke vi, og det skal du være glad for. Takk oss, fjærkre.
Rekk opp den nettbaserte hånda di! High five!
Coz fra Bloggføring
Bollemus-bonanza?
Hei, det er søndag! I skrivende stund ligger sikkert fler av dere, disiplene våre, med dundrende hodepine etter en natt fylt med (gratis) sprit, utagerende dansing, og er du riktig så heldig så er du sår som faen i hakket, også! En gammel kompis av oss pleide å si at et samlag med ei jente ikke var gyldig med mindre både hu og han blødde etter endt akt. Om en av de hadde HIV i tillegg var det rene julaften. Han om det og nok om han, han er død for lenge siden. Skal ikke gråte over spilt blod.
Vi liker å skryte (som nevnt tidligere, er selvbekreftelse de eneste bekreftelsene vi trenger, selv om vi blir pepra med eksterne bekreftelser på lik linje med hvilken som helst iraker blir pepra med bly. Men er dette selbekreftende mølet egentlig et tegn på usikkerhet? Er vi egentlig deprimerte? Faen. Godt at vi har skapene proppfulle av antidepressiva, og barberblad i umiddelbar nærhet. Ikke kødd med emo-kidsa. Å se sitt eget blod fosse rett ut av armen er helt utrolig befriende. Du skal ikke gråte over spilt blod). Vi har sett navnet vårt, altså Bloggføring, nevnt både her og der i det siste. Et lite søk på Google åpenbarte det faktum at Olav Brekke Mathisen fra Smuglesning i mars ba oss om å ta i mot og omfavne den utstrakte kuken sin og skrive for dem. Dumt for dem at vi ikke så det før i dag. Nå har vi vel kanskje brent de fleste broer med Smuglesning, etter å ha omtalt en av de andre, eldre smuglesernes, eh, utstrakte kuk. Men den kuken var det tydeligvis en annen (ha ha?) som tok i mot og omfavnet. Digg for han.
Men de smugfolka er forresten en traust gjeng. Når vi tenker oss om, har vi aldri sett noen av dem smile. Og heller ikke danse. Men herregud, de kan jo for all del ikke stå å riste på spekket sammen med det andre kveget. Da er det bedre å stå og se på. Og bare synes det er "sånn passe". De jævla nissene lar seg tilsynelatende aldri begeistre. Han derre Kjefta-fyren med de riktige brillene (strengt tatt på tide å skifte nå, vel?) ser i hvert fall ut til å kjede Berlin-frisyren av seg hver gang vi ser han. Vi foreslår at du, og dere andre negativitetsbærere holder dere hjemme til dere har noe å bidra med. Spre litt glede, for helvete. Dere er forbilder til sånn ca. 70%av blogge-entouraget til Maja Casablancas (hei, der ble du fæen meg nevnt igjen. PROPS!), og der er det mye frukter å plukke etter noen år i drivhus. Kanskje er de plukkbare allerede. Vi veit da faen, spør han litt gråharete Smugleseren. Så kan vi andre, som vet hvordan å gjøre det på ordentlig(?), spre faenskap og spydigheter.
Ellers er alt bare bra.
Stor, varm håndjager fra Bloggføring.
PS: Overskriften hadde pent lite å gjøre med innholdet, men vi synes bollemus-bonanza hørtes fint ut.
Vi liker å skryte (som nevnt tidligere, er selvbekreftelse de eneste bekreftelsene vi trenger, selv om vi blir pepra med eksterne bekreftelser på lik linje med hvilken som helst iraker blir pepra med bly. Men er dette selbekreftende mølet egentlig et tegn på usikkerhet? Er vi egentlig deprimerte? Faen. Godt at vi har skapene proppfulle av antidepressiva, og barberblad i umiddelbar nærhet. Ikke kødd med emo-kidsa. Å se sitt eget blod fosse rett ut av armen er helt utrolig befriende. Du skal ikke gråte over spilt blod). Vi har sett navnet vårt, altså Bloggføring, nevnt både her og der i det siste. Et lite søk på Google åpenbarte det faktum at Olav Brekke Mathisen fra Smuglesning i mars ba oss om å ta i mot og omfavne den utstrakte kuken sin og skrive for dem. Dumt for dem at vi ikke så det før i dag. Nå har vi vel kanskje brent de fleste broer med Smuglesning, etter å ha omtalt en av de andre, eldre smuglesernes, eh, utstrakte kuk. Men den kuken var det tydeligvis en annen (ha ha?) som tok i mot og omfavnet. Digg for han.
Men de smugfolka er forresten en traust gjeng. Når vi tenker oss om, har vi aldri sett noen av dem smile. Og heller ikke danse. Men herregud, de kan jo for all del ikke stå å riste på spekket sammen med det andre kveget. Da er det bedre å stå og se på. Og bare synes det er "sånn passe". De jævla nissene lar seg tilsynelatende aldri begeistre. Han derre Kjefta-fyren med de riktige brillene (strengt tatt på tide å skifte nå, vel?) ser i hvert fall ut til å kjede Berlin-frisyren av seg hver gang vi ser han. Vi foreslår at du, og dere andre negativitetsbærere holder dere hjemme til dere har noe å bidra med. Spre litt glede, for helvete. Dere er forbilder til sånn ca. 70%av blogge-entouraget til Maja Casablancas (hei, der ble du fæen meg nevnt igjen. PROPS!), og der er det mye frukter å plukke etter noen år i drivhus. Kanskje er de plukkbare allerede. Vi veit da faen, spør han litt gråharete Smugleseren. Så kan vi andre, som vet hvordan å gjøre det på ordentlig(?), spre faenskap og spydigheter.
Ellers er alt bare bra.
Stor, varm håndjager fra Bloggføring.
PS: Overskriften hadde pent lite å gjøre med innholdet, men vi synes bollemus-bonanza hørtes fint ut.
Hej Baberiba.
Se der, ja. Dagene flyr fortere forbi nesa di enn det fittene gjør på Cosmo en klam lørdagsnatt. Og der står du igjen snurt, med en gummipåsa hengende neatil. Vi pleier nemlig alltid å surre kjønnsorganene våre inn i glad-pack før vi går ut. Det gjør det, akk, så mye lettere å holde styr på snabelen. Gud bedre så lei oss vi er for at vi aldri har hatt mulighet til å overvære de legendariske etterfestene på Cosmo. Tenk å skåle med Snoop Dogg, lissom? Holy Jesus mother of Maria(?).
Nok om det, det var høsten vi var her for å, om ikke å kåsere om, så i hvert fall å nevne. Og nå har vi gjort akkurat det og kan endelig skrive om andre ting. Ting vi bryr oss om. For hvem bryr seg egentlig om årstider? Ikke vi.
Vi synes kommentarer er gøy. Vi proklamerte jo like etter at Bloggføring ble tatt med keisersnitt for noen måneder siden, at vi utelukkende ville ha positive tilbakemeldinger. Det har vi gått bort fra. Legg igjen litt dritt i stedet. Det er så mye lettere å forholde seg til. Vi er rett og slett møkklei av å få svært så personlige mailer fra nær og fjern om at vi har gitt folk tilbake troa på blogger, og at de vil smake på godsakene, uavhengig om vi er i besittelse av kjepp eller kjøttvik. Slapp av, dere kommer garantert til å få smake, om ikke dere allerede har fått, da(?).
Haha, er det ikke artig med sånn anonymt tull? Så jævlig barnslig da! Men så fryktelig gøy for oss.
Poenget vårt var jo for helvete å få folk til å MISTE troa på blogger, få de til å slutte å lese faenskapet. Vi skulle stå igjen til slutt. Stolte, staute og knallharde/søkkvåte.
Vi har ikke vært med lenge, men vi har gjort inntrykk på, om ikke dere, så i hvert fall oss selv. Selvbekreftelse er den eneste bekreftelsen en trenger.
Kong Carl Gustav den endte av Sverige var en gang i tiden tidenes yngste konge. Tror du ikke Bloggføring tar skalpen på både den rekorden og resten av kongehuset?
Vi slutter aldri å imponere (oss selv, inkludert TS).
Stor bamsecoz fra Kong Bloggføring.
PS: Til deg som mente at punktum i overskrift er så fryktelig stygt (vi har lest bloggen din; altfor mange pretensiøse ord, og har ikke mora di lært deg at du ikke skal bruke ord du ikke vet hva betyr?). Bloggføring har aldri brydd seg om estetikk. Estetikk er jålete. PUNKTUM ER KULT Og Bloggføring er konge. Konger gjør som de vil.
Nok om det, det var høsten vi var her for å, om ikke å kåsere om, så i hvert fall å nevne. Og nå har vi gjort akkurat det og kan endelig skrive om andre ting. Ting vi bryr oss om. For hvem bryr seg egentlig om årstider? Ikke vi.
Vi synes kommentarer er gøy. Vi proklamerte jo like etter at Bloggføring ble tatt med keisersnitt for noen måneder siden, at vi utelukkende ville ha positive tilbakemeldinger. Det har vi gått bort fra. Legg igjen litt dritt i stedet. Det er så mye lettere å forholde seg til. Vi er rett og slett møkklei av å få svært så personlige mailer fra nær og fjern om at vi har gitt folk tilbake troa på blogger, og at de vil smake på godsakene, uavhengig om vi er i besittelse av kjepp eller kjøttvik. Slapp av, dere kommer garantert til å få smake, om ikke dere allerede har fått, da(?).
Haha, er det ikke artig med sånn anonymt tull? Så jævlig barnslig da! Men så fryktelig gøy for oss.
Poenget vårt var jo for helvete å få folk til å MISTE troa på blogger, få de til å slutte å lese faenskapet. Vi skulle stå igjen til slutt. Stolte, staute og knallharde/søkkvåte.
Vi har ikke vært med lenge, men vi har gjort inntrykk på, om ikke dere, så i hvert fall oss selv. Selvbekreftelse er den eneste bekreftelsen en trenger.
Kong Carl Gustav den endte av Sverige var en gang i tiden tidenes yngste konge. Tror du ikke Bloggføring tar skalpen på både den rekorden og resten av kongehuset?
Vi slutter aldri å imponere (oss selv, inkludert TS).
Stor bamsecoz fra Kong Bloggføring.
PS: Til deg som mente at punktum i overskrift er så fryktelig stygt (vi har lest bloggen din; altfor mange pretensiøse ord, og har ikke mora di lært deg at du ikke skal bruke ord du ikke vet hva betyr?). Bloggføring har aldri brydd seg om estetikk. Estetikk er jålete. PUNKTUM ER KULT Og Bloggføring er konge. Konger gjør som de vil.
Endelig. Natt&Dag. Endelig.
Hoi!
Vi har, som du vet/burde vite, tidligere bedyret vår kjærlighet til planB (hvis ikke, sjekk her)Nå ser det jammen ut til at en annen god venn av oss er klar for et aldri så lite comeback. Vi snakker selvfølgelig om Natt&Dag, gratisavisen som en gang gjorde hipsterfittene våte, og gav de mannlige likesinnede ståpikker som var så varme og gode at det kom dråper ut av dem. Samma faen kan det være. Vi kom da ikke her får å snakke om ståpikk.
Men vi har derimot mye å si om Natt&Dag.
Men det første først, som gamla sier.
Vi har tidligere både vært i, og også omtalt Finland: Sjekk her, horer!(Endelig har vi funnet ut hvordan vi kan legge ut linker I TEKSTEN. Det er sjuke greier.) Som du kan se så hadde vi tre ting å si om fenomenet Finland.
Finland er fint, Finland er stort. Vi vil gratulere Finland.
La oss forklare. Vi ble hentet inn til fenomenet Finland for en stund tilbake, de lurte på om det var lurt å kjøpe Natt&Dag og vi svarte, ærlige som vi var; nei, for faen, det lukter konkurs lang vei, dessuten er redaktøren deres 63 år. De gryntet litt, slik bare folk fra Finland kan, og spurte om det kanskje var på grensen til teit å la en gammal grinebiter stå ved roret til det flaggskipet av en "ung og trendy avis" (deres ord, ikke våre) Natt&Dag er/var? Da kom vi på at grinebiteren var en GAMMAL venn av oss, uten at det forhindret oss i rope ut at, "JO, DET ER TEIT!" (OK, den diskusjonen om hvorvidt Natt&Dag har for gamle skribenter eller ei er kanskje ikke vi de første til å bringe på banen, men vet dere hva; det kunne ikke brydd oss mindre.)
Selvfølgelig hørte de ikke på oss, nå skal det også nevnes at vi luktet sprit lang vei(i samtlige møter vi hadde med dem), så det kan hende det var derfor de ikke la vekt på det vi sa. Men som man sier i Norge: "Du skal høre det av unger og fulle folk", vi vet ikke om dette er sant, men i dette tilfellet slo det til så det suste i og med at vi på dette tidspunktet, var fulle unger.
Uansett, det gikk som det måtte gå, helvete gikk konkurs og Finland dro tilbake til Finland. Ha, ha og hva var det vi sa?
Nå har Natt&Dag tatt til på en ny giv. Igjen. Hvor lenge skal det vare denne gangen? Vi gir de maks tretti år.
I Dagbladet i dag, skriver den eminente sommervikar-journalisten(?) Eivind Kristensen følgende:
"Ifølge Sletner vil leserne kjenne igjen 20-årsjubilanten Natt&Dag, men han vil «spisse» bladet.
- Det blir mer fashion og moro, og mindre plateanmeldelser, sier han."
Sletner vil altså spisse bladet ved å gi mer plass til "fashion og moro", godt sagt og litt av en spissing er vår kommentar. Det høres faen meg ut som bloggen til Maja Casablancas, og det, mine damer er ikke særlig spisst. Snarere butt og avstumpet som faen.
Natt&Dag er tilbake, vi ønsker de lykke og hell og måtte deres barn føde nye barn.
Coz fra Bloggføring. Spesielt til deg Tylden, spesielt til deg.
Vi har, som du vet/burde vite, tidligere bedyret vår kjærlighet til planB (hvis ikke, sjekk her)Nå ser det jammen ut til at en annen god venn av oss er klar for et aldri så lite comeback. Vi snakker selvfølgelig om Natt&Dag, gratisavisen som en gang gjorde hipsterfittene våte, og gav de mannlige likesinnede ståpikker som var så varme og gode at det kom dråper ut av dem. Samma faen kan det være. Vi kom da ikke her får å snakke om ståpikk.
Men vi har derimot mye å si om Natt&Dag.
Men det første først, som gamla sier.
Vi har tidligere både vært i, og også omtalt Finland: Sjekk her, horer!(Endelig har vi funnet ut hvordan vi kan legge ut linker I TEKSTEN. Det er sjuke greier.) Som du kan se så hadde vi tre ting å si om fenomenet Finland.
Finland er fint, Finland er stort. Vi vil gratulere Finland.
La oss forklare. Vi ble hentet inn til fenomenet Finland for en stund tilbake, de lurte på om det var lurt å kjøpe Natt&Dag og vi svarte, ærlige som vi var; nei, for faen, det lukter konkurs lang vei, dessuten er redaktøren deres 63 år. De gryntet litt, slik bare folk fra Finland kan, og spurte om det kanskje var på grensen til teit å la en gammal grinebiter stå ved roret til det flaggskipet av en "ung og trendy avis" (deres ord, ikke våre) Natt&Dag er/var? Da kom vi på at grinebiteren var en GAMMAL venn av oss, uten at det forhindret oss i rope ut at, "JO, DET ER TEIT!" (OK, den diskusjonen om hvorvidt Natt&Dag har for gamle skribenter eller ei er kanskje ikke vi de første til å bringe på banen, men vet dere hva; det kunne ikke brydd oss mindre.)
Selvfølgelig hørte de ikke på oss, nå skal det også nevnes at vi luktet sprit lang vei(i samtlige møter vi hadde med dem), så det kan hende det var derfor de ikke la vekt på det vi sa. Men som man sier i Norge: "Du skal høre det av unger og fulle folk", vi vet ikke om dette er sant, men i dette tilfellet slo det til så det suste i og med at vi på dette tidspunktet, var fulle unger.
Uansett, det gikk som det måtte gå, helvete gikk konkurs og Finland dro tilbake til Finland. Ha, ha og hva var det vi sa?
Nå har Natt&Dag tatt til på en ny giv. Igjen. Hvor lenge skal det vare denne gangen? Vi gir de maks tretti år.
I Dagbladet i dag, skriver den eminente sommervikar-journalisten(?) Eivind Kristensen følgende:
"Ifølge Sletner vil leserne kjenne igjen 20-årsjubilanten Natt&Dag, men han vil «spisse» bladet.
- Det blir mer fashion og moro, og mindre plateanmeldelser, sier han."
Sletner vil altså spisse bladet ved å gi mer plass til "fashion og moro", godt sagt og litt av en spissing er vår kommentar. Det høres faen meg ut som bloggen til Maja Casablancas, og det, mine damer er ikke særlig spisst. Snarere butt og avstumpet som faen.
Natt&Dag er tilbake, vi ønsker de lykke og hell og måtte deres barn føde nye barn.
Coz fra Bloggføring. Spesielt til deg Tylden, spesielt til deg.
Endelig.
Det nærmer seg høst, og det liker vi i Bloggføring. Høsten er vill, vakker og våt. Sånn som oss da vi er i våre ess.
It´s funny ´cause it´s true (engelsk "ordtak"?).
Så slipper vi det jævla festivalmaset, også. Vi trakk faktisk et lettelsens sukk da Sunn 0))) var ferdige lørdag kveld. Herre våre hatter for en møkkafestival. Festivaler bør være morsomme, og det er ikke Øyafestivalen. Så inne i helvete mye folk. Og så inne i helvete bloggete. Hoetell-horer drassende rundt på mindreårige DJ´er (skrev ikke de forresten om hvor herlig hip hop-programmet var på Øya for en stund tilbake, og hvor mye de gledet seg til å bivåne Clipse? Jo, det synes vi å huske, og da finner vi det merkelig at den ene Hoetell-halvparten var mer enn opptatt med å spise opp trynet på en stakkars tusseladd som tilfeldigvis deler samme interesse for Lil Wayne, enn å overvære nevnte Clipse-konsert. Øya-programmet var tydeligvis ikke så interessant allikevel?). Maja Casablancas. En eller flere Jaywalkere. Og som bonus; de aller fleste trynene som er mest avbildet på Oslonights. Stor stas. Og så Bloggføring, så klart. Men dere kjenner oss. Vi gjør lissom ikke så mye ut av oss.
Vi hadde forøvrig en trivelig liten passiar med tourmanageren til en av Øyafestivalens mest opphypede acts, og da vi spurte han om hva han syntes om Øya svarte han: "Well, i don´t really know what to say. The people here are too fucking trendy. What the fuck! Aren´t trendy people supposed to have fun around here? Cause it sure as hell looked as if they were more interested in keeping their sneakers clean than rolling around in the dirt, piss drunk, having shitloads of fun and being ready to fuck." High five til han.
Synes dere vi er flinke til å skrive engelsk? Forholdsvis mye engelsk i dette innlegget. Det er et ledd i en operasjon vi har gående. Alt vi har å si(på engelsk) er: Stay tuned for more action!
PS: Noen sier at Peter Amdam sier han er Bloggføring. Dom som sier at noen er dumme, dom er dumme eller dummere eller dommere(?), dom, DOM!! Dom.
It´s funny ´cause it´s true (engelsk "ordtak"?).
Så slipper vi det jævla festivalmaset, også. Vi trakk faktisk et lettelsens sukk da Sunn 0))) var ferdige lørdag kveld. Herre våre hatter for en møkkafestival. Festivaler bør være morsomme, og det er ikke Øyafestivalen. Så inne i helvete mye folk. Og så inne i helvete bloggete. Hoetell-horer drassende rundt på mindreårige DJ´er (skrev ikke de forresten om hvor herlig hip hop-programmet var på Øya for en stund tilbake, og hvor mye de gledet seg til å bivåne Clipse? Jo, det synes vi å huske, og da finner vi det merkelig at den ene Hoetell-halvparten var mer enn opptatt med å spise opp trynet på en stakkars tusseladd som tilfeldigvis deler samme interesse for Lil Wayne, enn å overvære nevnte Clipse-konsert. Øya-programmet var tydeligvis ikke så interessant allikevel?). Maja Casablancas. En eller flere Jaywalkere. Og som bonus; de aller fleste trynene som er mest avbildet på Oslonights. Stor stas. Og så Bloggføring, så klart. Men dere kjenner oss. Vi gjør lissom ikke så mye ut av oss.
Vi hadde forøvrig en trivelig liten passiar med tourmanageren til en av Øyafestivalens mest opphypede acts, og da vi spurte han om hva han syntes om Øya svarte han: "Well, i don´t really know what to say. The people here are too fucking trendy. What the fuck! Aren´t trendy people supposed to have fun around here? Cause it sure as hell looked as if they were more interested in keeping their sneakers clean than rolling around in the dirt, piss drunk, having shitloads of fun and being ready to fuck." High five til han.
Synes dere vi er flinke til å skrive engelsk? Forholdsvis mye engelsk i dette innlegget. Det er et ledd i en operasjon vi har gående. Alt vi har å si(på engelsk) er: Stay tuned for more action!
PS: Noen sier at Peter Amdam sier han er Bloggføring. Dom som sier at noen er dumme, dom er dumme eller dummere eller dommere(?), dom, DOM!! Dom.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
