Det er vel strengt tatt ikke lenge nok siden siste performance, men søken heller, vi har ikke så mye annet å gjøre. Denne gangen skal vi gå litt mer grundig til verks. Skjønner ikke helt at folk ELSKER OSS når vi bare poster ting vi skriver på fem minutter, i pur frykt for å bli glemt. Ikke vårt problem, det der. Vi har blitt fortalt at vi er elskverdige helt siden vi lå med hverandres mødre i tredje klasse. Sweet life.
Husker dere han DJ-legen vi skrev om sist? Hvor lenge var det siden, egentlig? Det vi ikke avslørte i forrige innlegg var at den kvinnelige halvvdelen av Bloggføringstoget sugde av den tidligere nevnte legen på dass på John's Bar litt senere på kvelden. Hu så sitt snitt til å få nok resepter til valium til å gå resten av livet døsig og deilig. Det fikk a ikke, men hu fikk en date. I botanisk hage. Den kyniske kjerringa så muligheten til å tyne litt juicy stoff om gamledager ut av den gamle skrukkekukken. Resultatet får du nå. Det kommer til å vise seg jævlig tidlig i intervjuet at hu er helt jævlig ræva på å flørte (hvem faen innleder et stevnemøte sånn?`Hu er unnskyldt. Uten klær ser a ut som fire millioner Thai Baht.)
-Hei, hva heter du?
-Jeg heter xxx xxxxxxx. Visste du ikke det? Herregud, du har jo sovet hos meg i natt.
- Å faen, det stemmer. Sorry ass. Men du, hvor gammel er du, igjen?
- Jeg vil ikke snakke om det.
Så fulgte et kvarter hvor de to turtelduene vandret hånd i hånd rundt i parken. Luktet på syriner. Bare var, ikke sant. Kysset hverandre ømt. Gårsdagens legesprit sto som halotan ut av munnene på begge, men de kunne ikke brydd seg mindre. Dette var livet.Bloggføringstøsa (heretter: Bloggføring) sugde tunga si opp av den ømme halsen til doktoren, slikket seg rundt munnen, tørket det brune, gamle siklet som hang pent fra haken hennes, og innledet moroa:
- Duuu, kan ikke du fortelle litt om da du var DJ på KlubbSju a? Hvordan var det, egentlig? Som Fiskefitta?
- Fiskefitta? Har aldri prøvd fiskefitte, men KlubbSju kan jeg snakke om i evigheter. Det var magisk, skal du vite. Jeg pleier å si at det ikke var en klubb, men mer en bevegelse.
Oi,. den satt. Det var strengt tatt det DØLLESTE SVARET Bloggføring noen sinne hadde hørt på hvilket som helst spørsmål. Men faen, gubben hadde penger. Lunsjtilbudet på Rett Inn Bar endte om en time og tre kvarter; her gjaldt det å kjæle pikken mens den enda er halvstiv.
- Fiskefitta er bare et av mange enda styggere navn på Fisk & Vilt, den råeste klubben i Oslo per dags dato. Den hadde blæsta deg av banen, ass. Lett. Kødda, vi har egentlig aldri skjønt greia, men oss om det. Mulig vi er for gamle. Sorry, nå snakker jeg for mye om meg selv, la oss snakke litt om deg. Du er så gammel. Gammel og fin.
Så lente Bloggføring seg over til legen, slikket det lange, gamle øret og hvisket "valium" *håper han hørte det*.
- Men, skulle du ønske du var DJ på den feteste klubben i 2009? Er du klar over hvor mye fitte de folka får, nå til dags? De er faen meg ikke lovlige alle ganger. Fittene, altså!
- Det der har jeg ikke tenkt så mye over. Men det er kanskje greit at jeg forteller dette nå. Jeg har vært med andre kvinner før. Jeg har det.
- Fett. Men er noen av de innkassert utelukkende på bakgrunn av at du var DJ?
- Nei, det der høres..uhørt ut. Ingen på KlubbSju brydde seg om hvem som spilte plater. Jeg har fått fitte fordi jeg har båt. Ikke snakk mer om fitte nå, jeg blir gæren! Men hva mener du med at DJer får damer?
- Hallo? Har du ikke hørt det? DJene er de nye rockestjernene, tjukken! Det er helt f.u.b.a.r.!
- Fubar? Et annet navn på den fiskebutikken du snakket om for en stund siden?
Bloggføring vred seg i latter, og sa at det kunne han godt si. Spot on! Bloggføring koste seg stort. Settingen var upåklagelig Og å mimre om gamledager er skikkelig kos.
- Men du, gubben min. Hvem var de feteste folka. Hadde du, som Gaute Drevdal et lite entourage av svært unge foler som stod i ring på dansegulvet og så på hverandre med blikk som sa "jeg skjønner ikke hvorfor jeg står her, egentlig, men det er best å bli stående. De andre folka er losers ".
Legen så rart på Bloggføring. Et blikk fullt av forundring. Et blikk som tilsa at han var sjeleglad for at han ikke var mellom 13-22 år, i 2009.
- Det der høres tynt ut, jenta mi. Du må holde deg borte fra de folka der. På min tid var ingen kulere enn andre. Vi likte hverandre uavhengig av eksterne faktorer.
En tåre spratt ut av øyekroken, halsen klumpa seg og Bloggføring ble våt i skrittet. Hu ville ha han. Nå. Men måtte vente.
- Så vakkert sagt...Seff, elskling. Jeg holder meg unna som bare faen. Det er de som vil ha meg. Men det får de aldri. Meg eier ingen! Men hva med drugs da? Mye sådant på deg, i din tid?
- Tja, det var jo endel tjall da. En gang hyra en gjeng inn Alexander Shulgin, gudfaren av MDMA og ba han ta med en pose med godteri. Da ble det jubalong, men det skjedde bare en gang. Men herregud, du aner ikke hva som skjer på legeturer. En gang spanderte Astra Zenica en tur til Spania. Jeg så for meg sånn derre spekeskinke og kanskje noen glass rødvin. Så satt vi der da, og venta på maten. Så kommer det faen meg inn flere brett med et slags flatbrød, dandert med alle sentralstimulerende midler du kan tenke deg. Tapasparty!
- Du begynner å bli stygg i munnen. Det liker jeg, sa Bloggføring og førte den ene fingeren sin opp i sitt eget anus, NIPPONSTYLE!
- Men du, hva med sånn poppers-greier? Fantes det egentlig?
- Å, du mener alkylnitrat, eller hva det nå er. Det fantes, men ingen gadd vel å holde på med det. Folka som driver med det lurer seg selv. De vet kanskje ikke at den avslappende effekten det har på muskulaturen i ræva til slutt kan føre til konstant avslapning, og da henger pluselig noen dusin centimeter av ende- og tykktarm ut av anusringen. På permanent basis. Hvorfor gjør de det der, egentlig?
Bloggføring trakk sporenstreks fingeren ut av rassen. Syntes det der hørtes vemmelig ut.
- Jeg aner ikke hvorfor. De har sikkert lest det på internett eller hørt det av en onkel i NY at de må gjøre det. Og da gjør man helt enkelt det, vettu. Gosh! Æsj, så ekkelt. Jeg gidder ikke å si noe til de. Det blir sikkert trendy til slutt, det også. Den som har den lengste endetarmsprolapsen får en flaske Cava på Fisk & Vilt. Haha!
- DU får sagt det, jenta mi. Hørte jeg Cava? Æsj, vi stikker og spretter noen flasker CHAMPAGNE da, søta. Jeg har fri i morgen.
Og slik gikk det. Nå venter bryllup i oktober 2010. Du er herved ikke invitert. Sees på klubb til helga? Kødda.
Coz fra et overlykkelig Bloggføring. Rusa på livet.
Oppdatering: Livet ditt.
Barrabing! BANG BANG! Fett, eller hur, tjokkisar?
Det er nesten to måneder siden siste performance, som vi kaller det. Og for et trøkk det har vært den siste tiden. Hele to (!) stykker har brukt kommentarfeltene til nærmest å trygle oss om å skrive noe. Voldsomt. En eller flere av disse er antakeligvis skrevet av oss selv, så vi velger heller å si at vi har fått bøttevis med mail fra freshe frøkner og karer, hvor de har bydd fram godsakene sine for å få oss til å ty til tastaturet igjen. Det er sannhet.
Er det en grunn til at vi har vært borte så lenge. Sånn der "Åh, åh, åh, festival, festival, fest, fest, modelloppdrag, smøreturer i hytt og pine"-opplegg holder vi oss for gode for. Å være på Hove er forresten ingen plausibel grunn til bloggefravær, spør du oss. Makan til dødtid! Å rulle rundt i gresset med gladkristne fjortenåringer med en forkjærlighet for pinsemenighet og CB-pils er stort sett det eneste man kan gjøre. Men det er da noe.
A propos blogging og fravær. Vi var så heldige at vi fikk med oss et lite innlegg på Smug for noen dager siden, hvor han derre Zorro, eller hva enn han heter visstnok blogget fra sykesenga. Ai ai, betent blindtarmsvedheng og sepsis er ingen spøk. Vi var forresten på smuglesning for Gyldendals Store Norske Medisinske Leksikon for noen uker siden. Der hadde vi en meget givende samtale med en gastrokirurg som i sine yngre dager hadde vært DJ på KlubbSju. Midt i en dritklam diskusjon om hvorvidt Arthur Russell burde laget mer disco eller ikke, begynte han, sånn helt plutselig å legge ut i det vide og brede om at blogge-ungdommen sto i særdeles stor fare for å utvikle magesår i ung alder. Kombinasjonen blogg, trendy musikk og generell strebing var visst ikke veien å gå. Med mindre du vil ha en blødende magesekk, altså. Hva som er Zorros story veit vi ikke om. Han har imidlertid blitt svært varm i trøya borte på Smuglesning. Skriver som han er skipper på den synkende skuta. Hvorvidt en varm trøye kunne forårsake magebrannsår husker vi i legespritens navn ikke, men det høres svært logisk ut.
Hvor ble det forresten av Kvarting-Fitta og Olav "wipe assen" Mathisen? Ungdomshus er kanskje ikke deres greie (oooh, samfunnskritikk?!).
Husker dere forresten han søte krølltoppen vi skrev om forrige gang? Vi har en skikkelig koselig mail han skrev til oss rett i ettertid. Den er juicy, han skriver om nettverket sitt, og at vi ikke burde sove trygt om natten. Har du forresten hørt om han som tok seg selv så seriøst at han ikke engang dro på smilebåndet av sine egne vitser? Visstnok samme person. Den mailen kan dere få se siden.
Coz, snakkes om noen måneder.
A propos blogging og fravær. Vi var så heldige at vi fikk med oss et lite innlegg på Smug for noen dager siden, hvor han derre Zorro, eller hva enn han heter visstnok blogget fra sykesenga. Ai ai, betent blindtarmsvedheng og sepsis er ingen spøk. Vi var forresten på smuglesning for Gyldendals Store Norske Medisinske Leksikon for noen uker siden. Der hadde vi en meget givende samtale med en gastrokirurg som i sine yngre dager hadde vært DJ på KlubbSju. Midt i en dritklam diskusjon om hvorvidt Arthur Russell burde laget mer disco eller ikke, begynte han, sånn helt plutselig å legge ut i det vide og brede om at blogge-ungdommen sto i særdeles stor fare for å utvikle magesår i ung alder. Kombinasjonen blogg, trendy musikk og generell strebing var visst ikke veien å gå. Med mindre du vil ha en blødende magesekk, altså. Hva som er Zorros story veit vi ikke om. Han har imidlertid blitt svært varm i trøya borte på Smuglesning. Skriver som han er skipper på den synkende skuta. Hvorvidt en varm trøye kunne forårsake magebrannsår husker vi i legespritens navn ikke, men det høres svært logisk ut.
Hvor ble det forresten av Kvarting-Fitta og Olav "wipe assen" Mathisen? Ungdomshus er kanskje ikke deres greie (oooh, samfunnskritikk?!).
Husker dere forresten han søte krølltoppen vi skrev om forrige gang? Vi har en skikkelig koselig mail han skrev til oss rett i ettertid. Den er juicy, han skriver om nettverket sitt, og at vi ikke burde sove trygt om natten. Har du forresten hørt om han som tok seg selv så seriøst at han ikke engang dro på smilebåndet av sine egne vitser? Visstnok samme person. Den mailen kan dere få se siden.
Coz, snakkes om noen måneder.
Hanne + Boy -varlik- Sant.
Nye fotofjes dukker opp som stjerneskudd på Osloblogghimmelen, fotografer finner seg nye yndlinger, og plutselig er du ikke avbildet så ofte lenger, og du lurer på hvor du trådde feil. Slapp av, det har kanskje ikke noe med deg å gjøre. Se bare på hu Hanne Danielsen, som vi vel alle husker en liten periode var på så mange bilder at man nesten skulle tro at hun aktivt oppsøkte kamerafestene. Men du, Hanne, all PR er faktisk ikke god PR. Men det vet kanskje du, som jobber i bransjen.
Uansett, frøken Danielsen forsvant ut i intet. Folk hvisket i gangene: "Har a blitt sjuk? Eller har a flytta til New York, hu også, akkurat som de andre Dagbladet Fredag-apene?". Vi visste ikke hva vi skulle svare. Pipa fikk imidlertid en annen lyd da vi var innom den glimrende bloggen til hu derre gamla Marie Amanda (hu som har LIVE STREAM på bloggen sin, vet dere. "Meta" er et ord som har blitt brukt litt oftere enn sunt er i det siste, og ofte i mer eller mindre misvisende sammenhenger. Her er det imidlertid ingen nåde: Live stream-blogging er og blir meta). Hu hadde visst kjøpt en eller annen rimelig stygg t-skjorte som hun seff hadde lagt ut et bilde av. Og bare for å understreke hvor fet den var, hadde hu attpåtil slengt med et bilde av Boy George med en mer eller mindre lik t-skjorte. Fet kjerring, ass! Uansett, det er dette bildet som ga oss svaret på hvorfor Hanne plutselig ble borte fra bloggehimmelen. For der, i armkroken på sjølveste sjølven, står Hanne "GOD DAMN!" Danielsen, fniser og maler som en liten katt. Klar for pikk! Her snakker vi tidlig 80-tall! Vi gned oss i øynene. Ikke rart hu trengte en pause. Nesten tjuefem år med knallhard tryneblotting og blitzregn tærer på både krefter, lever og øyne, og ingen kan klandre henne for å ta en liten pause. Vi fniste litt av tanken på at hun senere samme kveld, antakeligvis ikledde seg klær fra Baby Gap, dro på seg en caps, og generelt gjorde alt annet i et forsøk på å likne en guttefole, for så å lenke seg fast i senga hans og bli der noen dager. Tehe!
(kan den som ha tatt bildet være ven å si fra? Så får du
en tjuings og en pakke kondomer med sitrussmak)
Vi savner deg litt, Hanne. Håper vi sees snart. En ny favoritt er imidlertid en liten, trendy krølltopp (vi prøver å late som vi lever i en etnisk smeltedigel, og ikke evner å se forskjell på folk, men hold dere fast; gutten er asiat). Han er utrolig søt. Så hørte vi at han kaller seg "Partysjefen" på facebook. Da lo vi litt. Hællemåne! Så ble vi fortalt at han gikk rundt med en fuckings kjærlighet på pinne i kjeften på Fisk & Vilt noen helger tilbake. Dæven, dra oss baklengs, for en imagebygger! Kjærlighet på pinne og en passe trendy bart a, gitt. Åh, skulle ønske vi fikk overvære kvelden. Han kunne gjerne ha bytta ut den lille lollipoppen med den ene Bloggførerens erigerte og pulserende lem. Sutte litt! Vi tar det neste gang da, krøllesøten? Du finner oss innerst i hjørnet.
"Gi meg et bord innerst i hjørnet, og la meg sitte i fred!". Knut Nesbø; den mannen får sagt det. Så enkelt, men allikevel så flerlaget og komplekst.
Coz.
Regelmessig som bare faen.
Bloggføring kommer på deg som mensen. Én gang i måneden. Men ikke som en hvilken som helst mens, men den type mens som er litt digg, den som smaker godt, om du skjønner? Ikke? Nei, vel, da bør du salte mer. Men Mens da, slutt å smake så vondt!
Påsken gav seg omsider. Bypåske er ikke så gærent, allikevel! Visste dere at vannhulla oppover Grünerløkka åpner så tidlig som klokka 10? PÅ MORRA'N! Helt sjukt, og like digg som når a mor klør deg på ryggen.
Den ene Bloggføreren hang på et av disse vannullene flere dager i løpet av påsken. Helt alene, men ikke så alene. Jeg pleier å si at jeg koser meg i mitt eget selskap. Uansett, folka som henger på de stedene er knallharde og iskalde. Onsdag, torsdag og fredag gikk forbi i tåke uten at stamgjestene så mye som ofret meg et blikk. Lørdag var det andre boller. "Hva faen gjør'u her, a?", smalt det fra en tjukk diabetiker som jeg delte fortauet med. "Nei, hva skal en stakkar gjøre i en by som denne, da?", svarte jeg ydmyk. "Det der va'kke et svar, det var et spørsmål", smalt det enda engang fra Blodsukker-tjukken, fulgt av kollektiv latter fra entouraget hans på intet mindre enn sju. Isen var brutt, og jeg var en av dem.
De var en herlig gjeng. Hummer og kanari. Gamle utelivstryner, metadonbrukere, bohemer, kunstnere og annet pakk i en og samme gjeng. Kreative folk som led samme skjebne; de tilbød varer ingen lenger ville ha. Integriteten hadde de imidlertid ikke mistet. Ingen grunn til å tilpasse seg markedet, da kan det være. Mangfoldet var til å ta og føle på. Mine spørsmål om hvor lenge de hadde kjent hverandre fikk jeg ingen klare svar på.
Men det var der, på fortauet på Grünerløkka, i elleve-draget en nokså vanlig lørdag, i et mer eller mindre vanlig rusa fora, murstein på murstein på den muren av et samhold hadde blitt lagt. "WE LIKE TO PARTY!", skrek et gammelt nek jeg av sikkerhetshensyn bare kaller "Åse". Og der har vi det, eller? Fest er moro, og VIPS! så er du femti år, og har ikke peiling på hvor det ble av de siste tjue åra.
Vi gleder oss litt til neste generasjons Grünerløkkere.
Hold dere fast nå, folkens. Dette ER OG BLIR FORUTSIGBART: Det er vel ikke til å stikke under en stol at blogsterne i Oslo drikker ørlitte grann mer enn det som er sunt for kropp og sinn. Vi dømmer dem ikke. Vi har vært som dem en gang, med eller uten blogg, og misforstå oss rett; Bloggføring har sansen for gamle, forfylla folk på fortau. Men det er synd å se alle de vakre, kreative hodene brenne lysene sine i begge ender. Ta det som et godt råd. Haha, godt råd, hva gir du meg? Det kommer kanskje en dag hvor du innser at det var moro så lenge det varte. En dag du imidlertid sitter for dypt i det. Det kan meget vel være den dagen du sitter der på fortauet. Blodsukker-tjukken er dau for lenge siden. Gaute, sjefen i gjengen, sitter i midten og stirrer tomt ut i luften. Slenger bare noen korte blikk mot de trendy ungfolene som strener forbi. Blikk som vitner om en svunnen tid. Inne i baren står Hele Fitta og skriker til bartenderen at han må sette på noe av musikken han har tatt med. "Ingen vil høre på den dritten der noe mer", sier bartenderen, "Mp3, tjukken. Mp3!". Så går han ut, gir en halvhjerta high-five til han brillechobben fra Kjefta!. Klokka er 11.35, en torsdag i april. Det er snart helg.
Vi tar den tidligere nevnte helseanbefalningen tilbake; litt moro har det tross alt vært, eller har det ikke? Coz.
Påsken gav seg omsider. Bypåske er ikke så gærent, allikevel! Visste dere at vannhulla oppover Grünerløkka åpner så tidlig som klokka 10? PÅ MORRA'N! Helt sjukt, og like digg som når a mor klør deg på ryggen.
Den ene Bloggføreren hang på et av disse vannullene flere dager i løpet av påsken. Helt alene, men ikke så alene. Jeg pleier å si at jeg koser meg i mitt eget selskap. Uansett, folka som henger på de stedene er knallharde og iskalde. Onsdag, torsdag og fredag gikk forbi i tåke uten at stamgjestene så mye som ofret meg et blikk. Lørdag var det andre boller. "Hva faen gjør'u her, a?", smalt det fra en tjukk diabetiker som jeg delte fortauet med. "Nei, hva skal en stakkar gjøre i en by som denne, da?", svarte jeg ydmyk. "Det der va'kke et svar, det var et spørsmål", smalt det enda engang fra Blodsukker-tjukken, fulgt av kollektiv latter fra entouraget hans på intet mindre enn sju. Isen var brutt, og jeg var en av dem.
De var en herlig gjeng. Hummer og kanari. Gamle utelivstryner, metadonbrukere, bohemer, kunstnere og annet pakk i en og samme gjeng. Kreative folk som led samme skjebne; de tilbød varer ingen lenger ville ha. Integriteten hadde de imidlertid ikke mistet. Ingen grunn til å tilpasse seg markedet, da kan det være. Mangfoldet var til å ta og føle på. Mine spørsmål om hvor lenge de hadde kjent hverandre fikk jeg ingen klare svar på.
Men det var der, på fortauet på Grünerløkka, i elleve-draget en nokså vanlig lørdag, i et mer eller mindre vanlig rusa fora, murstein på murstein på den muren av et samhold hadde blitt lagt. "WE LIKE TO PARTY!", skrek et gammelt nek jeg av sikkerhetshensyn bare kaller "Åse". Og der har vi det, eller? Fest er moro, og VIPS! så er du femti år, og har ikke peiling på hvor det ble av de siste tjue åra.
Vi gleder oss litt til neste generasjons Grünerløkkere.
Hold dere fast nå, folkens. Dette ER OG BLIR FORUTSIGBART: Det er vel ikke til å stikke under en stol at blogsterne i Oslo drikker ørlitte grann mer enn det som er sunt for kropp og sinn. Vi dømmer dem ikke. Vi har vært som dem en gang, med eller uten blogg, og misforstå oss rett; Bloggføring har sansen for gamle, forfylla folk på fortau. Men det er synd å se alle de vakre, kreative hodene brenne lysene sine i begge ender. Ta det som et godt råd. Haha, godt råd, hva gir du meg? Det kommer kanskje en dag hvor du innser at det var moro så lenge det varte. En dag du imidlertid sitter for dypt i det. Det kan meget vel være den dagen du sitter der på fortauet. Blodsukker-tjukken er dau for lenge siden. Gaute, sjefen i gjengen, sitter i midten og stirrer tomt ut i luften. Slenger bare noen korte blikk mot de trendy ungfolene som strener forbi. Blikk som vitner om en svunnen tid. Inne i baren står Hele Fitta og skriker til bartenderen at han må sette på noe av musikken han har tatt med. "Ingen vil høre på den dritten der noe mer", sier bartenderen, "Mp3, tjukken. Mp3!". Så går han ut, gir en halvhjerta high-five til han brillechobben fra Kjefta!. Klokka er 11.35, en torsdag i april. Det er snart helg.
Vi tar den tidligere nevnte helseanbefalningen tilbake; litt moro har det tross alt vært, eller har det ikke? Coz.
TIDENES GAVER. Fra oss til deg.
Mens den ene bloggføreren er mer enn opptatt med å gi levra si en real omgang juling, sitter den andre i skrivende stund med et lite påskeegg litt opp i rumpa og lurer på om det egentlig er så stas med påske. Det er det, seff. Nok om påske.
Vi har til vår store fortvilelse sett at veldig mange blogger av varierende kvalitet gir bort ting, som igjen er av varierende kvalititet. Det være seg konsertbilletter eller annet dill-dall. Vi kan selvfølgelig ikke være noe dårligere. Vi er jo en av de største og vakreste fiskene i bloggenes hav. For noen bilder vi skaper(?)! Under følger en liste over spesielt utvalgte billetter og objekter vi har fått/kjøpt/stjålet de siste 20 årene.
- 1 billett til Björn Afzelius og Åge Aleksandersen i folkeparken, Lillehammer, 8. juli. 1989.
- 2 boardingpass med påskrivelsen BKK (Bangkok), ombordstigning 23. oktober 2004 klokken 15.oo. Be there or be square.
- Et pent brukt pledd i plastikkens prins, fleece. Stjålet på Peppes Pizza i 2008 en gang. Pleddet har også den påskriften. "Peppes Pizza", altså.å
- Et stykk duftlys formet som en rose (!!). Pent brukt, mange timer moro igjen.
Vil du at vi sender deg noe av dette? Ja, da drar du langefingeren ut av anus og sender en mail til bloggforing@gmail.com med navn, adresse, hva du vil ha, og en begrunnelse for hvorfor vi skal velge akkurat deg. Ikke kom trekkende med unnskyldninger om at du har mensen, lider av tvangstanker, ME, eller noe i den duren. Det at du blør fra underlivet og har litt vondt i magen, at du vasker henda dine noen ganger for mange per dag, eller at du er litt lat og lei av jobben holder ikke. Entertain us.
Påskecoz fra Bloggføring - et hjem for oss.
Vi har til vår store fortvilelse sett at veldig mange blogger av varierende kvalitet gir bort ting, som igjen er av varierende kvalititet. Det være seg konsertbilletter eller annet dill-dall. Vi kan selvfølgelig ikke være noe dårligere. Vi er jo en av de største og vakreste fiskene i bloggenes hav. For noen bilder vi skaper(?)! Under følger en liste over spesielt utvalgte billetter og objekter vi har fått/kjøpt/stjålet de siste 20 årene.
- 1 billett til Björn Afzelius og Åge Aleksandersen i folkeparken, Lillehammer, 8. juli. 1989.
- 2 boardingpass med påskrivelsen BKK (Bangkok), ombordstigning 23. oktober 2004 klokken 15.oo. Be there or be square.
- Et pent brukt pledd i plastikkens prins, fleece. Stjålet på Peppes Pizza i 2008 en gang. Pleddet har også den påskriften. "Peppes Pizza", altså.å
- Et stykk duftlys formet som en rose (!!). Pent brukt, mange timer moro igjen.
Vil du at vi sender deg noe av dette? Ja, da drar du langefingeren ut av anus og sender en mail til bloggforing@gmail.com med navn, adresse, hva du vil ha, og en begrunnelse for hvorfor vi skal velge akkurat deg. Ikke kom trekkende med unnskyldninger om at du har mensen, lider av tvangstanker, ME, eller noe i den duren. Det at du blør fra underlivet og har litt vondt i magen, at du vasker henda dine noen ganger for mange per dag, eller at du er litt lat og lei av jobben holder ikke. Entertain us.
Påskecoz fra Bloggføring - et hjem for oss.
Like barn leker best/verst.
Vi har sånn smått kommet oss etter den reale nedturen den forbanna Osloprisen viste seg å være. Den prisen har ført til en aldri så liten revival av vår ungdommelige bitterhet. Kom det som en overraskelse på dere? Er det forutsigbart? Paradoksalt nok rakker folk ned på oss for å være forutsigbare, samtidig som de selv lever mer forutsigbare liv enn de mest aktive stonerne i byen. Eller er Fisk & Bloggefitte så jævlig forskjellig fra fredag til lørdag til neste torsdag , fredag og lørdag? Ser du noen gang forskjellige fjes? Noe grensesprengende skit på Kjefta! eller Casablanks? Vi veit ikke. Men livet er og blir forutsigbart, og som svært viktige deler av livene deres, akter vi å tilføye et kapittel til forustigbarhetens uforutsigbare årbok. Elsk oss eller hat oss(?)!
Vi har ikke vært så mye utafor døra de siste ukene. Men internett er sjuke greier. Man trenger egentlig ikke å krabbe over dørkarmen for å føle at man har vært ute. Vi har i hvert fall fått med oss at fredagene nå skal og bør tilbringes på KHiO. Og på mange måter føles det litt som at vi har vært der. Feeeeeeeett! Endelig en skikkelig artfest. Vi har savna å se uptighte kunstner-wannabees og annet ræl i heftig dans helt siden Spasibar stengte forrige sommer. SPASIBA, for det! Apropos paradoks; er det et paradoks at bloggere og kunstnere nå er blitt bestevenner? De mest utleverende folka i byen, og de folka som prøver hardest å være minst utleverende. Folk som snakker brennheit møkk om Marianne Aulie og Sand-brødrene (den diskusjonen bør forresten legges død. Det kan det forresten hende den allerede er, for alt vi vet.) , for å i såpass stor grad bruke seg sjæl for å runke seg oppover/nedover i kunst-Tellus, leker så inne i helvete bra med folka som bruker seg selv på samme måte (en noe søkt parallell, sier du? Vær så god!). Men det er jo blogg. Kunst er noe annet! Du kan'ke kødde med kunst. JO FOR FAEN, DET KAN DU. Kunsten trenger å bli kødda med. Et mer selvhøytidelig miljø skal du lete lenge etter. Vårt tips til dere er å dra de bustete huene ut av navleloa til bestekompisen din. Bli litt mer joviale. Bak det monotone ytre, munnen som alltid har et skeptisk drag og den avslappa stilen som egentlig er nøye planlagt og gjennomført, sitter det en liten gutt/jente som savner tenårene, hvor man ikke måtte ta hensyn til så jævla mye. Da man ikke på død og liv måtte skape noe for å bli akseptert. Da man ikke måtte kamuflere ønsket om å se folk pule i Big Brother eller Paradise Hotel med å påstå at man ser på det som en slags performance eller at det "er interessant å se folk i det mijøet". Det er pulinga du egentlig vil se. Den gutten/jenta vil ut. Smile og danse, som i gamle dager. Da livet var mer forutsigbart. Akkurat som oss.
Men men, sånn har det da engang blitt. Hva du driver med på fritida eller i jobbsammenheng betyr shitloads mye mer enn om du er en snill fyr. Dere har tatt et balletak på overfladiskheten. Vi foreslår at dere bøyer dere ned og gir den balla en god, gammel sugetur. Da finner dere nok ut at mr. Overfladisk, i likhet med Kjefta! slurver med intimhygienen, og kanskje er best å holde seg unna før du ender opp med en kronisk smak av litt vel vellagret roquefort i kjeften og et sårt, skabbete tannkjøtt. So to speak.
Takk for oss. Vi elsker oss.
Vi har ikke vært så mye utafor døra de siste ukene. Men internett er sjuke greier. Man trenger egentlig ikke å krabbe over dørkarmen for å føle at man har vært ute. Vi har i hvert fall fått med oss at fredagene nå skal og bør tilbringes på KHiO. Og på mange måter føles det litt som at vi har vært der. Feeeeeeeett! Endelig en skikkelig artfest. Vi har savna å se uptighte kunstner-wannabees og annet ræl i heftig dans helt siden Spasibar stengte forrige sommer. SPASIBA, for det! Apropos paradoks; er det et paradoks at bloggere og kunstnere nå er blitt bestevenner? De mest utleverende folka i byen, og de folka som prøver hardest å være minst utleverende. Folk som snakker brennheit møkk om Marianne Aulie og Sand-brødrene (den diskusjonen bør forresten legges død. Det kan det forresten hende den allerede er, for alt vi vet.) , for å i såpass stor grad bruke seg sjæl for å runke seg oppover/nedover i kunst-Tellus, leker så inne i helvete bra med folka som bruker seg selv på samme måte (en noe søkt parallell, sier du? Vær så god!). Men det er jo blogg. Kunst er noe annet! Du kan'ke kødde med kunst. JO FOR FAEN, DET KAN DU. Kunsten trenger å bli kødda med. Et mer selvhøytidelig miljø skal du lete lenge etter. Vårt tips til dere er å dra de bustete huene ut av navleloa til bestekompisen din. Bli litt mer joviale. Bak det monotone ytre, munnen som alltid har et skeptisk drag og den avslappa stilen som egentlig er nøye planlagt og gjennomført, sitter det en liten gutt/jente som savner tenårene, hvor man ikke måtte ta hensyn til så jævla mye. Da man ikke på død og liv måtte skape noe for å bli akseptert. Da man ikke måtte kamuflere ønsket om å se folk pule i Big Brother eller Paradise Hotel med å påstå at man ser på det som en slags performance eller at det "er interessant å se folk i det mijøet". Det er pulinga du egentlig vil se. Den gutten/jenta vil ut. Smile og danse, som i gamle dager. Da livet var mer forutsigbart. Akkurat som oss.
Men men, sånn har det da engang blitt. Hva du driver med på fritida eller i jobbsammenheng betyr shitloads mye mer enn om du er en snill fyr. Dere har tatt et balletak på overfladiskheten. Vi foreslår at dere bøyer dere ned og gir den balla en god, gammel sugetur. Da finner dere nok ut at mr. Overfladisk, i likhet med Kjefta! slurver med intimhygienen, og kanskje er best å holde seg unna før du ender opp med en kronisk smak av litt vel vellagret roquefort i kjeften og et sårt, skabbete tannkjøtt. So to speak.
Takk for oss. Vi elsker oss.
HOREPRIS.
"Og vinneren av prisen i kategorien Årets Osloblogg er...Smuglesning!". "Buuuuuuu". For fuck's sake! De hadde ikke engang sendt et tryne for å ta imot prisen, de gamle jævlene. Og i fremste rekke i publiken sto et samlet Bloggføring med henda nedi buksene på hverandre, og i lomma, en takketale så inne i helvete bra, som i bitter, og som ville gitt mang en snipp og brillefjes bakoversveis og ståpikk som hadde sittet i en god stund.
Kanskje er det dust av oss å være bitre for å ikke vinne en pris i en kategori vi aller helst skulle ønske aldri eksisterte, men hva skal en stakkar gjøre da? Et tap er et tap, og det svir å tape. Så stakk altså Smug av med prisen, de som egentlig ikke vedkjenner seg at de er en blogg, engang. Kanskje var det en liten diss fra Natt & Dags side, og det liker vi, sånn i utgangspunktet. Vi har kommet i skade i å disse Smug selv, vi, og det har til tider vært godt, og det har gledet en hel jævla drøss med andre. Men vi har aldri gjort det på en måte som går på bekostning av andres glede, sånn som dere gjør, Natt & Dag. Capice? Folk sier det var vi som fikk flest stemmer, og egentlig vant prisen. Det gir vi faen i! Vi vil ha en pris. Og blomster, for helvete. Vi liker blomster. Og knulling. Lest "Uden en Trevl", anyone? Blomster har aldri blitt skildret så vakkert. En bukett med blomster, takk. Mmm, digg.
Det er mulig vi var litt fulle, utpå kvelden der, men vi synes å huske at Osloprisen, sjølveste sjølven, gikk til Henie Onstad Kunstsenter. Det er mulig vi var litt fulle sist vi var der, men vi synes å huske at Hennie Onstad var i Bærum? Det er mulig vi var litt fulle da vi hadde o-fag med dertilhørende geografi på barneskolen, men vi synes å huske at Bærum ikke er...Oslo? Samma det, vel? Eller?
Avslutningsvis er det fristende å bruke et Skipper Tylden-sitat, eller mulig det var Überland, fra i går kveld. Det var så vakkert: "2008 var året da vi ble forsynt med en masse dritt, som vi ikke husket lenger enn 15 sekunder". En lignende følelse jeg satt i med, da jeg lukket siste side av Mars-utgaven av Natt & Dag, altså. Der jeg satt og gråt. I en krok. Uten blomster. I går kveld. 2008, håper du dør snart. Osloprisen, måtte du brenne i helvete!
Ellers er alt bare bra(?)!
Coz.
Kanskje er det dust av oss å være bitre for å ikke vinne en pris i en kategori vi aller helst skulle ønske aldri eksisterte, men hva skal en stakkar gjøre da? Et tap er et tap, og det svir å tape. Så stakk altså Smug av med prisen, de som egentlig ikke vedkjenner seg at de er en blogg, engang. Kanskje var det en liten diss fra Natt & Dags side, og det liker vi, sånn i utgangspunktet. Vi har kommet i skade i å disse Smug selv, vi, og det har til tider vært godt, og det har gledet en hel jævla drøss med andre. Men vi har aldri gjort det på en måte som går på bekostning av andres glede, sånn som dere gjør, Natt & Dag. Capice? Folk sier det var vi som fikk flest stemmer, og egentlig vant prisen. Det gir vi faen i! Vi vil ha en pris. Og blomster, for helvete. Vi liker blomster. Og knulling. Lest "Uden en Trevl", anyone? Blomster har aldri blitt skildret så vakkert. En bukett med blomster, takk. Mmm, digg.
Det er mulig vi var litt fulle, utpå kvelden der, men vi synes å huske at Osloprisen, sjølveste sjølven, gikk til Henie Onstad Kunstsenter. Det er mulig vi var litt fulle sist vi var der, men vi synes å huske at Hennie Onstad var i Bærum? Det er mulig vi var litt fulle da vi hadde o-fag med dertilhørende geografi på barneskolen, men vi synes å huske at Bærum ikke er...Oslo? Samma det, vel? Eller?
Avslutningsvis er det fristende å bruke et Skipper Tylden-sitat, eller mulig det var Überland, fra i går kveld. Det var så vakkert: "2008 var året da vi ble forsynt med en masse dritt, som vi ikke husket lenger enn 15 sekunder". En lignende følelse jeg satt i med, da jeg lukket siste side av Mars-utgaven av Natt & Dag, altså. Der jeg satt og gråt. I en krok. Uten blomster. I går kveld. 2008, håper du dør snart. Osloprisen, måtte du brenne i helvete!
Ellers er alt bare bra(?)!
Coz.
Blogg is the new smog.
Det ligger en tett sky av svevestøv over hele jævla nettet. Blogg; er det kommet for å bli? HÆLVETE! HÆLVETE! HÆLVETE!
Verdensveven var et så fint sted å være på. Med de tusen bloggene som har kommet til, er det så altfor lett å pådra seg en sykdom. KREFT, HIV ELLER EN LITT SLITSOM HOSTE, IKKE ALTFOR SLITSOM, MEN SLITSOM NOK TIL AT DEN IRRITERER, SKIKKELIG(?)!
Nok om det, vi hater blogg og dere vet det.
Det vi egentlig lurer på i morgentimene på denne lørdagen er hvem vi skal være. Vi fikk inn mange flotte forslag tidligere, men nå begynner det seriøst å brenne på dass. Vi har, som forhåpentligvis du ikke vet, blitt nominert til Oslo-prisen for beste blogg av horeblekka natt og dag. Det er stort, det er kvalmt, det er jøde i Tyskland på førtitallet.
Nå vil imidlertid Emilie A, som er svensk(!) og "Eventansvarlig" i Natt og Dag, ha, ha! Vite hva hun skal skrive på gjestelisten. Seriøst; eventansvarlig, er det rart at natt og dag går konk år etter år? Hva er greia? Vi skriver gratis-drit, vi må ha en eventansvarlig, det er viktig at vi har eventer slik at folk leser oss. Økonomisk bærekraftig? I think not! Nok om natt og dag og nok om økonomi. (Misforstå oss rett; vi elsker Emilie, hu er jævla flink og sinnsykt sexy, hu liker det passe hardt, men det er kosinga og den myke pulinga som er viktigst.)
I og med at vi lever i en demokratisk blogg; av dere for dere, så er det selvfølgelig dere/vi som bestemmer hva som skal stå på den listen. Vi har ikke fått noen begrensninger på antall navn, men har blitt lovet mat. Vi vil imidlertid tro at det kun er snakk om fire-fem plasser, skal navnet ditt være på den lista? Skal Thomas Seltzer, Mikkel Gaup, Ingrid Olava, Øyvind Engebretsen, Marius Asp, Richard Eriksen, Anne Rimmen, alle navna i Kjefta eller Mats Borch Bugge stå på lista? Det er opp til deg. Vi tenkte å ha en poll på det, men vi velger å runke i stedet. Det er bedre også blir du slank av det. Du blir feit av polls. Nok om pollen og svevestøv, vi har så mange spørsmål men så få svar, kan ikke du hjelpe oss?
Har du forresten sett Bloggført? Vi har linka dit, sjekk det ut. Lurer du på hvem de er også? Sinnsykt, blir så sliten av å være anonym. "Kan det være Kjefta? " tenker du sikkert. De folka er så kreative at jeg spyr, når skal de slutte? De er over alt. Eller er det noen andre? Hvem vet? Jag vet inte jag, du vet inte du, jag vet ingenting jag, du vet ingenting du? Eller?
KAN DU SERIØST HJELPE OSS? Vi veit så lite.
Ha en fin helg*koser og smiler, goshe-gosh*, kanskje vi sees på blå neste torsdag?
Kyss.
Verdensveven var et så fint sted å være på. Med de tusen bloggene som har kommet til, er det så altfor lett å pådra seg en sykdom. KREFT, HIV ELLER EN LITT SLITSOM HOSTE, IKKE ALTFOR SLITSOM, MEN SLITSOM NOK TIL AT DEN IRRITERER, SKIKKELIG(?)!
Nok om det, vi hater blogg og dere vet det.
Det vi egentlig lurer på i morgentimene på denne lørdagen er hvem vi skal være. Vi fikk inn mange flotte forslag tidligere, men nå begynner det seriøst å brenne på dass. Vi har, som forhåpentligvis du ikke vet, blitt nominert til Oslo-prisen for beste blogg av horeblekka natt og dag. Det er stort, det er kvalmt, det er jøde i Tyskland på førtitallet.
Nå vil imidlertid Emilie A, som er svensk(!) og "Eventansvarlig" i Natt og Dag, ha, ha! Vite hva hun skal skrive på gjestelisten. Seriøst; eventansvarlig, er det rart at natt og dag går konk år etter år? Hva er greia? Vi skriver gratis-drit, vi må ha en eventansvarlig, det er viktig at vi har eventer slik at folk leser oss. Økonomisk bærekraftig? I think not! Nok om natt og dag og nok om økonomi. (Misforstå oss rett; vi elsker Emilie, hu er jævla flink og sinnsykt sexy, hu liker det passe hardt, men det er kosinga og den myke pulinga som er viktigst.)
I og med at vi lever i en demokratisk blogg; av dere for dere, så er det selvfølgelig dere/vi som bestemmer hva som skal stå på den listen. Vi har ikke fått noen begrensninger på antall navn, men har blitt lovet mat. Vi vil imidlertid tro at det kun er snakk om fire-fem plasser, skal navnet ditt være på den lista? Skal Thomas Seltzer, Mikkel Gaup, Ingrid Olava, Øyvind Engebretsen, Marius Asp, Richard Eriksen, Anne Rimmen, alle navna i Kjefta eller Mats Borch Bugge stå på lista? Det er opp til deg. Vi tenkte å ha en poll på det, men vi velger å runke i stedet. Det er bedre også blir du slank av det. Du blir feit av polls. Nok om pollen og svevestøv, vi har så mange spørsmål men så få svar, kan ikke du hjelpe oss?
Har du forresten sett Bloggført? Vi har linka dit, sjekk det ut. Lurer du på hvem de er også? Sinnsykt, blir så sliten av å være anonym. "Kan det være Kjefta? " tenker du sikkert. De folka er så kreative at jeg spyr, når skal de slutte? De er over alt. Eller er det noen andre? Hvem vet? Jag vet inte jag, du vet inte du, jag vet ingenting jag, du vet ingenting du? Eller?
KAN DU SERIØST HJELPE OSS? Vi veit så lite.
Ha en fin helg*koser og smiler, goshe-gosh*, kanskje vi sees på blå neste torsdag?
Kyss.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
